onsdag 8. oktober 2008

14 +++ grunner til å elske Dizzee

1. Den første sangen på den første platen.



Noen artister slår igjennom med debutplater som er fantastiske. Noen førstespor på debutplater er magiske. Det er tilfelle med Dizzee Rascal, men allikevel føler jeg alltid at det blir en underdrivelse i hans tilfelle. Ihvertfall i mitt tilfelle hehe. Dette er noe helt spesielt. De første 20 sekundene av karrieren hans er så til de grader stemningsdefinerende at den tar lytteren direkte inn i hans hode, der han sitter i en fuktig leilighet i London, og tenker. Han er en ung mann fra en Council Estate i Hackney, Bow, eller noe sånt. Hvor han kommer fra blir egentlig uviktig. For nerven i formidlingen hans er universiell.

2.Excuse me please (Live)



Kommentarer overflødig. Hentet fra Maths & English.

3.Dance wiv me



Jeg vet ikke om dere har skjønt det, men for å være ærlig, så er jeg egentlig ikke noen utpreget fan av gladmusikk. Hele ideen om å lage en sang for å få folk i godt humør har slått feil så mange ganger for så mange artister, at jeg vegrer meg litt. Det blir så fort corny med en gladsang. Sorry Karpe Diem. Haha. Neida. Men når det er sagt, så er det ingenting som treffer meg som en sang som faktisk gjør meg glad!! Genuint glad. På ekte liksom. Enda rarere er det hvis den gir meg lyst til å danse. Disse sangene er sjeldne. Jeg må tro på det, jeg må finne den berømte oppriktigheten i musikken, som gir meg en sikker følelse av at dette er noe jeg digger fordi det rører meg, og ikke fordi det er iskaldt kalkulert, timet og tilrettelagt. Så lenge det gjør det, så bryr jeg meg ikke om det faktisk er iskaldt kalkulert. Jeg er sær, jeg vet det. Men jeg bare elsker denne sangen her. Gøy for Dizzee at den ble nummer 1 i England, og ble gitt ut på hans eget label. Er ikke alltid indielabels som tar nummer 1 i England. big up your self.

Denne har blitt så stor at det bare er å ta fram kassegitaren og lage alternative versjoner.



4. Brand New Day



Denne gav meg livslyst hver morgen i over et år. En gang tok jeg fly til Molde og gikk fra flyplassen og inn til sentrum på en nydelig sommerdag. Tror jeg hørte denne sangen halvparten av gåturen. Egentlig hørte jeg på det albumet hele dagen, fordi jeg var alene i Molde og skulle ta en buss til en sånn leir inne i skogen et sted, i vernepliktens tjeneste, klokken ti om kvelden. Jeg kom ti om morgenen, så både gåturen og Dizzee cd'en kom godt med.

5. Musikklærer Tim Smith.

En skikkelig solskinnshistorie det her. Dizzee begynner på Langdon Park, er gutten i hjørnet, uinteressert og lett å peke fingeren på. Men ikke hos musikklærer Tim Smith! Her er hva Tim Smith har å si om Dizzee:

"Dylan came into my Year 10 music class about five or six weeks into the first term. I gave him a little task on a computer using Cubase [music software] and he was off. He used me and the other staff to explain things but he didn't need much help. He knew what he wanted to achieve and he worked quickly. He was noticeably better than the others because his music had a clear structure and pattern, an amazing balance between rhythm, bass and melody.

A lot of the music on his album Boy in Da Corner is similar to the tracks he made at school. When I listen to it I can visualise exactly how it would appear on the computer screen. I've still got 33 tracks Dylan made at school; some of them are works in progress, but most stand out as very interesting. I'm a fan of minimalist composers such as John Adams and Philip Glass, and there is a similar feel to some of the music Dizzee composed on Cubase. I remember bringing their music to his attention, although he was never short of inspiration.

I was thrilled to find out that he had credited me on his album. A journalist phoned me before I heard the album. He told me what Dizzee had written ['Special thanx to Mr Smith, da best music teacher Langdon Park ever let go (you fools). I'll never forget da way you kept the faith in me, even when things looked grim']. I said, 'Come on, get real.' He said, 'No, it's on the album.' 'Well, that's fantastic,' I said. I was really chuffed. It's my job to help all the students, but Dylan has done particularly well. I'm very proud of him, and it's nice to be remembered. "



Da Dizzee først kom ut var det en del presse på at han hadde laget "I Luv u" på en av datamaskinene på skolen. Rap hadde ikke vært så nært punk på lenge. DIY or DIE!


6.Briter hører så jævla fete ut.

Hør de her jævlene snakker om buggyboarding og childrens surfboards.




Legg også merke til hvordan reporteren kommenterer "Boge håndtrykket". For dere utenfor Bergen så er dette et håndtrykk der noen griper rundt en annens knyttete neve i et forvirret håndtrykk. Kanskje unødvendig å si, men Dj Boge har gjort denne hilsingen til sin egen.

7.Oppriktighet.

Han har et naturlig talent for å formidle stemninger. En ærlighet som går på tvers av sjangre, på tvers av publikum og på tvers av oppfatningen av hva du trodde Dizzee Rascal var. Første og andre albumet er mye mer grimebasert enn siste, og mange syns at det er dumt av Dizzee å forlate dette uttrykket litt, men helt ærlig, hvorfor skal han prøve å lage samme albumet om igjen? Maths & English er muligens ikke et så umiddelbart album som Boy in da Corner, men han er tydeligvis i et mye mer positivt stadie av livet sitt, og det er godt å se at han ikke tviholder på mentaliteten som preger stedene han kommer fra, og som skapte det smått paranoide og kaotiske uttrykket Grime.

På første låten på Maths & English sier han :
It's a world outside of the manor and I want you to see it!

Det er godt å se en rapper vokse. Det er så sjeldent at Dizzee scorer ekstra på å være en av de sjeldne. I tillegg er det godt å høre at rappere også kan formidle om menneskelig utvikling og vekst, istedenfor det vanlige fokuset på økonomisk vekst, eller snarer pengeskryt, som oftest bare er tøv og luftslott som skapes i mangelen av noe å formidle.

8.Kule videoer.

Rapvideoer har vært så kjedelig de siste årene, men Dizzee har vært et av få hederlig unntak. Fra hans tidlige enkle men tøffe videoer, til dukketeater, til jaktlag på høye hester som jager ham, til gøyale Flex og Dance wiv me. Her er en mer tradisjonell rapvideo fra en av favorittsangene mine fra andre albumet Showtime, gateanthemet Graftin.

Egentlig et kult valg som singel, denne har så godt som ingen masseappell.



9. Flea fra Red Hot Chili Peppers og Dizzee jammer backstage uten forsterkere.



10. Dansing er gøy!



hahaha. Youtube er da shit. LOW !!LOW!! LOW!!!

11. Fra folkefiende til folkehelt.



Han er stor nå. Massive. Ikke bare sånn hipster massiv stor som han var. Sånn der folkelig stor. Så stor at fulle briter på sydentur bruker en hel dag på å lage tullevideor med han som inspirasjon. Denne sangen gjør meg faktisk glad. Det er helt rart. OOOOH BAAAYBY.

12. Siste verset på Jus a Rascal

Hva i all verden sier han på slutten?



13.Kinesiske lyder og gong gonger



Siste sporet på første platen. Jeg kan definitivt digge kinesiske lyder og gong gonger.

14.Diksjon

Han har en kompleks dialekt, men er allikevel tydelig. Når han først kjører seg opp, dreper han alle rappere i verden. Diksjon, ordvalg, dialekt, stemme, rytmeforståelse. Lil Wayne!??! Please. (takk for linken joppe!)



Dizzee på Westwood.




Her med Sway... Oh yeah, big up til vår venn Sway da Safo, som nettopp ble signet til Konvikt Muzik!




Jeg kunne holdt på i en evighet her egentlig. Men ingen av oss har mer tid i dag.

4 kommentarer:

Joppe Doh sa...

WORD !

dizzee fo' life. stand up tall!

http://www.worldstarhiphop.com/videos/video.php?v=wshh5Z45I9ybf877F7GU

Daogen sa...

Ay, koffør kan æ ikke se nån av videoan?
(rookie blogge-spørsmål)

Lars Vaular sa...

kanskje du er på en maskin som ikke er down m youtube. på arbeidspcer og sånn så er ofte youtube og facebook og sånn stengt.

kanskje det er noe med nettleser innstillingene.

jeg er blogger rookie sjøl så jeg vet egentlig ikke

JAYWALKERS sa...

Fet post Lars!! Tror jeg skal stjele hele innlegget.