lørdag 13. desember 2008

Dennis II Society


Dennis åpner døren til Garage og begynner å snakke med en gang uten at han helt virker å ha oversikten på hvem jeg er. Jeg introduserer meg, han fortsetter å snakke mens han oppfatter det, byr meg på svart kaffe og geleider meg ned i kjelleren hvor vi kan slå av en prat. På vei ned forteller han om hvor stygt Athen er i forhold til resten av Hellas, og hvordan "FRP tankegang" har ødelagt byen med styggere og styggere nye bygg over alt. Det er en del rikinger i Hellas også. Dennis har delt havn med noen av dem. Rike folk med store yachter. Enorme yachter. En gang la han merke til en mann som hadde kledd seg opp i fine hvite klær for å sitte på dekk og nippe til hvitvin mens klassisk musikk fløt ut av høytalerene hans. Dennis svarte med å rigge opp el gitaren, sette seg i godstolen med en øl og kjøre seg opp med gitarsoloer i samme dur. Etterpå hilste de på hverandre. Det er mange som har hilst på Dennis opp i gjennom årene. De fleste som har vært på Garage har møtt ham, enten de har vært der som artister eller publikum, og Dennis har sett de fleste bergenske musikeres spede start da han har vært primus motor for Garage sin søndagsjam de siste 15 årene. I kveld er det 30 års jubilumskonsert med bandet hans El Regn (Elektrisk Regn) i Logen. De debuterte i Grieghallen i 1978.

-Det var så dårlig lyd den kvelden. Etterpå irriterte det meg sånn at eg gikk hjem og bygde fire monitorer. Du vet det var ingen skikkelig PA anlegg i byen før vi kom. Vi var heldige som hadde en del teknisk kyndige folk som sammen bygget det første PA anlegget.

Det var også litt andre innspillingsmuligheter da dere begynte?

-Vi begynte å jobbe med en 8-sporer, men i løpet av produksjonen gikk vi over på 16 spor. Du skjønner, den gangen ble alt mixet ned etterhvert for å få nok spor. Teknikeren måtte være flink til å få tak i et godt grunnkomp. Det var bass og trommer på to spor. Senere når vi la på flere spor ble etterhvert ofte en helg gjeng som måtte stå med mixebordet og passe på hver sin knott. Det var gøy. Det var kanskje tungvint i forhold til sånn det er digitalt i dag, men det var mye morsommere, og vi ble mye mer delaktig i musikken. Nå står man og ser på en kar som klikker på en dataskjerm. Det e som om litt av spenningen går vekk då.

I dag har unge musikere mulighet til å eksponere seg gratis via internett, hvordan var muligheten til å bli hørt på åttitallet?

Nei altså NRK hadde jo monopol på den tiden. Heldigvis var det ansvarlige folk som jobbet der som faktisk sørget for at god rock kom ut til folket i hele landet. Då var det også mer sjans for å bli sett når en først var på tv, eller hørt når en var på radio. Publikum hadde mindre å velge mellom og derfor ble det mer oppmerksomhet når en først fikk det. Det var jo i tillegg lettere å få betalt for musikken din, hvis den var god nok, enn det er i dag. Artister i dag kan få folk til å høre musikken sin på nettet, men det er vanskeligere å få dem til å kjøpe platen. I tillegg gikk det an å turnere i større grad, i år så er det jo stort sett torsdag-fredag-lørdag gigs. Vi besøkte små steder så vel som de store byene. Det kunne være et Hotell på et lite sted som huset et Musikk Forum eller en Musikk Klubb i kjelleren, med skjenkebevilgning, og hyre, reise og opphold for oss. Disse klubbene forsvant etterhvert som pubbene dukket opp med storskjermene sine. Det er lettere å spre musikken i dag, men det er også større konkuranse, og mindre sjanse for å få betalt.

Et band som Fjorden Baby! ble i førsten sammenlignet med The aller Værste, mens sangene deres kanskje minner mer om akkurat El Regn. Da jeg var liten spilte storebroren min meg en sang der vokalisten sang om at naboen var nynazist. Dette var første gang jeg hørte El Regn. På torsdag var jeg på konsert med Neserastafari, et reggaeband med sterke røtter i Bømlo. På slutten av konserten begynte de spontant å spille El Regn's Håkon den Fete, en av mine desiderte favoritter. Det var en fin kvelds utvilsomme høydepunkt.

-Det er betryggende å se at det på en måte er kommet noen "arvtagere" som skriver på norsk i Bergen. Og akkurat kem som har inspirert kem vil eg ikkje mene nokke om. Rock har alltid inspirert mer rock, og kom aldri ut av intet...

Musikk handler jo ofte om å skape, eller gjenskape stemninger.

-Personlig så skriver eg teksten først, uten at den nødvendigvis står opp i mot en melodi. Alf Prøysen pleide å si om skillingsvisene at melodisk så var de så enkle at de ikke kunne bære noe som helst. Så det måtte være en god historie som bærte sangen.

Blir dette siste konserten?

-Det kan eg ikkje si. Det vet man aldri kanskje, kanskje ikkje. Du vet no aldri, men de må jo bli lei av meg en dag og. Men eg kommer nok ikkje til å slutte å lage sanger...



Konserten er klokken ti i Logen i kveld, lørdag 13. desember. Det er obligatorisk oppmøte, og 400 biletter er solgt på forhånd.

Ingen kommentarer: