onsdag 30. desember 2009

lunatic


I natt satt jeg på kontoret til 4, og klippet video. Kristian gav meg et ark med 5 punkter for å klippe i Final Cut Pro, og det var egentlig det jeg trengte. det sies at folk betaler 80 000 på noroff for dette arket. Jeg lagde min første musikkvideo i natt, og den inneholder dansing, fantastiske frisyrer, bilulykker, og kjærlighet. jeg vet, jeg kjenner ikke mine egne grenser.

Da jeg gikk hjem var det tomt i gatene på Nordnes. Men en jente hadde satt opp et teleskop og prøvde å se på månen. Det virket som om dette var noe hun pleide å gjøre, en av hobbyene hennes som hun virkelig koste seg med, for hun var godt kledd og hadde en pose tortillachips stående under beina på stativet. Hun spurte om jeg ville se månen, og jeg tittet inn i teleskopet, men det var dønn mørkt. Hun sa at jeg bare trengte å si i fra når månen kom til syne, mens hun peilet teleskopet inn på månen.

-let etter den hvite store rundingen på himmelen.

jeg prøvde å spøke vekk faktumet at jeg ikke så en dritt. det var bekmørkt og stemningen begynte å bli rar etterhvert som hun ble irritert over at jeg ikke så månen, og jeg ble brydd for jeg prøvde å ikke gjøre det flaut for henne, fordi, seriøst, månen måtte jo være der opp et sted, det kan ikke være så vanskelig å finne den. jeg kunne se den uten teleskopet. jeg løftet hodet og tenkte som min far pleier å tenke. ta av lokket. min far tar alltid lokket av noe før han bruker det. han er maaad smart. så jeg tittet på teleskopet og dro av lokket.

da ble hun nesten forbanna tror jeg.

men det ble lettere å se. etterpå fant hun fram månen og jeg kunne se kraterne. omsider. det var fett. hun var dog litt mer begeistret enn meg. og stod igjen på gaten med tortillachipsen og teleskopet og så sikkert på månen til morgenen snek seg innpå mens jeg tok den kalde veien hjem til sandviken.

lørdag 26. desember 2009

drivin home for christmas

eg og min bror espen var på en tur over fjellet i sist uke. nydelig tur. kaldt og vakkert.












onsdag 23. desember 2009

achtung santa



Fjorden baby! har laget en liten julevideo for alle dere internetchampionlovers. De har kalt den God jul 2010. Ingenting merkelig med det.

I tunellene

tirsdag 22. desember 2009

lars vaular dropper en 12 " vinyl og nytt album i 2010

hei.

sorry for at jeg ikke har hatt tid å skrive. (klassisk bloggintro)

driver å øver med Girson og Pete'n til ungdomskoleturne i regi av rikskonsertene i januar. Sa jeg ungdomskole? Jeg mente ungdomskule. Vi skal til steder som slutter på o, som Sveio og Bømlo. Vi skal til vaksdal og modalen,eksingedalen. Min mor kommer fra eksingedalen, så det er gøy. Vi skal til Moster. Moster har en sånn musical, den var jeg på da jeg gikk på barneskolen, det er bra lenge siden, tror kanskje Jan P Syse var statsminister da. Det var noe nyheter om han på bussen. Voss er oppe i mixen også. Granvin. Det blir gøy.

Ellers hører jeg gjennom mixer for de første smakebitene fra neste album. Jeg gir ut en utradisjonell 12" vinyl med to sanger pluss remixer litt etter nyttår som kommer til å overraske en del og glede mange flere. Jeg er ivrig. Men fattet. Gleder meg til å vise. Albumet kommer mest sannsynlig litt seinere på våren.

Vi driver også å lager samt planlegger videoene til vinylen, og blant blant inspirasjonene er blitzere, gammelrasister, ungdommer med nunchakus og kastestjerner, og Titi Suru and Rada fra youtube. Andrew kjører meg opp med fine løsninger. Skikkelig.

Jeg la nettopp et vers på mixtapen til Oter, som Poppa Lars hooket meg opp med. Det ble en slags alternativ romjulslåt uten å være det i det hele tatt. Som en romjulsfylla. Sorta kinda liksom. Sjekk ut tapen som kommer snart.

håper alle sammen har nok penger til å kjøpe noen gaver til noen, og ellers håper å finne julestemningen snart.

skyld på ....

Beklager alle sammen!

Hei. Jeg vil begynne dette med å beklage det jeg gjorde til alle barna som har vært med å bake pepperkakehus til pepperkakebyen. Dere har vært flinke. Jeg vil også beklage det jeg gjorde ovenfor resten av Bergen og Norges befolkning. Jeg er ikke stolt av det jeg har gjort.

Jeg angrer svært på det jeg gjorde. Jeg er glad for at det er så mange som har hjulpet til med å bygge opp igjen pepperkakebyen. Det viser bare at bergenserne er stolte og glade i tradisjonene vi har. Det er egentlig jeg og.

Den kvelden det skjedde var jeg veldig beruset. Jeg har selv skylda for fylla. Jeg har lært min lekse og fra nå av kommer jeg til å ta det mye mer med ro. Noe lignende har aldri skjedd før og jeg lover at det aldri vil skje igjen. Jeg vet at det er mange som er blitt fortvilet og lei seg på grunn av det jeg gjorde. Det er ikke noe jeg har ønsket. Jeg håper bare at dette er noe vi kan legge bak oss.

Det skal bli godt å bli ferdig med denne saken. Det er ikke kjekt å være en ettersøkt person og at alle vil finne ut hvem du er. Så jeg beklager igjen til alle dere der ute som er blitt berørt av dette. Det er en veldig trist sak og jeg prøver å gjøre det godt igjen så godt som jeg kan. Det er mange som har sine meninger om dette, men jeg håper alle forstår at jeg prøver å ordne opp etter meg på best mulig måte. Jeg håper at alle får en riktig god jul og et godt nytt år! Jeg har i vertfall nyttårsforsettet mitt klart!

Til slutt håper jeg at folk tar meg på alvor og ikke tror at alt jeg skriver her er bare noe jeg sier for å slippe unna. Det er ikke tilfelle. Jeg beklager dypt til alle sammen!

torsdag 17. desember 2009

denne generasjonen ruler nasjonen




foppallaget i kenya har vunnet.

onsdag 16. desember 2009

bach

Sjefen på kontoret har begynt å høre på Bach.

-Juleoratorium, eller oratoriet, det er sykt heavy. Bach visste mann. Bach visste. Bare les her, including the hit single, som heter så mye rart. Tror de pleier å sette det opp i domkirken og sånn. Det er veldig bra arbeidsmusikk dette, max oppkjøring på venstre hjernehalvdelen. Vask gulvet til det her, du kan bli drøy på det her. Damen syns det er litt mye riktignok. Hun tror det er opera. Opera er jo et teaterstykke med musikk, tror ikke dette er opera. Dette er jo bare folk som synger. Tenorer og sånt. Han er gjenstand for fascinasjon for mange, noen kaller han store far, papa, eller faderen. Noen sier at du kan spille musikken baklengs og det vil ennå gi mening.

tirsdag 15. desember 2009

til lørdagen.

lørdag tilhørte john olav og resten av gjengen.

jeg var så glad. det var utsolgt i 2 uker og kunne vært utsolgt tre ganger sikkert. det er godt å tenke på. for dette var det første i livet mitt jeg uavhengig av alt trodde helhjertet på og fikk rett i. gratulerer, og takk for et fantastisk år.

(stor kjærlighet til Wham for å ha laget Last Christmas også, blir aldri lei)

til vågard

torsdag 10. desember 2009

fredsprisen i dag gitt



stor respekt til den store ginsberg

America I've given you all and now I'm nothing.
America two dollars and twenty-seven cents January 17, 1956.
I can't stand my own mind.
America when will we end the human war?
Go fuck yourself with your atom bomb
I don't feel good don't bother me.
I won't write my poem till I'm in my right mind.
America when will you be angelic?
When will you take off your clothes?
When will you look at yourself through the grave?
When will you be worthy of your million Trotskyites?
America why are your libraries full of tears?
America when will you send your eggs to India?
I'm sick of your insane demands.
When can I go into the supermarket and buy what I need with my good looks?
America after all it is you and I who are perfect not the next world.
Your machinery is too much for me.
You made me want to be a saint.
There must be some other way to settle this argument.
Burroughs is in Tangiers I don't think he'll come back it's sinister.
Are you being sinister or is this some form of practical joke?
I'm trying to come to the point.
I refuse to give up my obsession.
America stop pushing I know what I'm doing.
America the plum blossoms are falling.
I haven't read the newspapers for months, everyday somebody goes on trial for murder.
America I feel sentimental about the Wobblies.
America I used to be a communist when I was a kid and I'm not sorry.
I smoke marijuana every chance I get.
I sit in my house for days on end and stare at the roses in the closet.
When I go to Chinatown I get drunk and never get laid.
My mind is made up there's going to be trouble.
You should have seen me reading Marx.
My psychoanalyst thinks I'm perfectly right.
I won't say the Lord's Prayer.
I have mystical visions and cosmic vibrations.
America I still haven't told you what you did to Uncle Max after he came over from Russia.

I'm addressing you.
Are you going to let our emotional life be run by Time Magazine?
I'm obsessed by Time Magazine.
I read it every week.
Its cover stares at me every time I slink past the corner candystore.
I read it in the basement of the Berkeley Public Library.
It's always telling me about responsibility. Businessmen are serious. Movie
producers are serious. Everybody's serious but me.
It occurs to me that I am America.
I am talking to myself again.

Asia is rising against me.
I haven't got a chinaman's chance.

I'd better consider my national resources.
My national resources consist of two joints of marijuana millions of genitals
an unpublishable private literature that goes 1400 miles and hour and
twentyfivethousand mental institutions.

I say nothing about my prisons nor the millions of underpriviliged who live in
my flowerpots under the light of five hundred suns.
I have abolished the whorehouses of France, Tangiers is the next to go.
My ambition is to be President despite the fact that I'm a Catholic.

America how can I write a holy litany in your silly mood?
I will continue like Henry Ford my strophes are as individual as his
automobiles more so they're all different sexes
America I will sell you strophes $2500 apiece $500 down on your old strophe
America free Tom Mooney
America save the Spanish Loyalists
America Sacco & Vanzetti must not die
America I am the Scottsboro boys.
America when I was seven momma took me to Communist Cell meetings they
sold us garbanzos a handful per ticket a ticket costs a nickel and the
speeches were free everybody was angelic and sentimental about the
workers it was all so sincere you have no idea what a good thing the party
was in 1835 Scott Nearing was a grand old man a real mensch Mother
Bloor made me cry I once saw Israel Amter plain. Everybody must have
been a spy.
America you don're really want to go to war.
America it's them bad Russians.
Them Russians them Russians and them Chinamen. And them Russians.
The Russia wants to eat us alive.The Russia's power mad. She wants to take
our cars from out our garages.
Her wants to grab Chicago. Her needs a Red Reader's Digest. her wants our auto plants in Siberia. Him big bureaucracy running our fillingstations. That no good. Ugh. Him makes Indians learn read. Him need big black niggers.
Hah. Her make us all work sixteen hours a day. Help.

America this is quite serious.
America this is the impression I get from looking in the television set.
America is this correct?
I'd better get right down to the job.
It's true I don't want to join the Army or turn lathes in precision parts
factories, I'm nearsighted and psychopathic anyway.
America I'm putting my queer shoulder to the wheel.

onsdag 9. desember 2009

N Bomb



Nas prøvde å provosere til diskusjon med albumtittelen "Nigga". Dette ordet som gikk fra å være et ekstremt nedsettende ord hvite amerikanere brukte for å beskrive hvor lite verdt de mente svarte slaver var, til å bli et kameratslig galgenhumoristisk ord reservert for svarte til å bruke blant hverandre, og derav etterhvert et kult ord alle tipp tipp barnebarna til slaveholderene ble varm i trusa av å få si mens de hørte på gangstarap i suburbia. Jeg tror Nas prøvde å vise at ord bare er ord på slutten av dagen. Eller at det går an å snu noe negativt til noe positivt. Eller kanskje han prøvde å uskadeliggjøre det. Gi det en ny mening, i en ny tid.

I så fall burde han gitt en lyd til de svenske guttene i The Tough Alliance, som på en måte greier det litt med sin rare cover av 50 cents "many men". Olav viste meg denne gruppen. De er dødsfete! Og dette er ikke en av de kuleste låtene. Sjekk dem ut på youtuben. Jeg elsker The Tough Alliance og jeg elsker Many Men. Og jeg humrer av at de dropper N bomben her på en måte ingen andre har gjort det før.

Okey. Det er ikke bare et ord.

men det kunne vært det.

mandag 7. desember 2009

fredag


foto: åsne branca

jeg husker jeg møtte en kamerat av min bror, som heter sveinung, utenfor garage. det er noen år siden. det var en av de første fjorden baby konsertene på garage, tror det var i desember en gang. så når jeg sier jeg husker jeg møtte en kamerat av min bror så virker det som en sannhet med modifikasjoner. uansett.

Det har seg slik at Sveinung spilte i legendariske Barbie Bones da han var yngre. de vant spellemannsprisen på nittitallet (92?), og vokalisten deres het yngve sæthre. han skulle senere bli en fantastisk produsent. han var med sveinung denne kvelden. og han var begeistret over tjommiene mine. han sa det jeg hadde ventet på at noen skulle si lenge.

-dette har eg ventet på såååå lenge. i ti år.

mye har skjedd siden da. yngve produserte første skiven. de fikk gode kritikker. i vår startet en heslig overskriftstrend der overskriften var to ord der det første ordet var relevant for saken og det andre var baby. de fikk også noen stygge overskrifter i andre sammenhenger, mye mas om hvordan de ser ut, og søt demonifisering i forskjellige kriker og kroker av utesteder og media. fjorden drar til berlin, drar til sverige, spiller konserter. på et tidspunkt ble de erklært døde av drukning, nærmere bestemt på hovefestivalen. anne gunn halvorsen i dagbladet innledet anmeldelsen med "farvel, fjorden baby" med overskrift "drukningsdøden". det var sikkert et journalistisk grep for litt dramatisk effekt i sommervarmen. greit nok det. men platen var aldri noe man kunne kødde med. den gikk hardt. så fjorden spiller flere konserter. lager litt ny musikk. tony går en annen vei, og kjetil kommer inn som ny bassist. de lager mer ny musikk. kjetil har fått ny sveis, og det har fjorden baby! også. ikke en helt ny, men en god gammel en. og de har fått en ny følelse, selvom det egentlig er en god gammel en. det er den gode gamle jeg hadde da jeg gikk på de første konsertene deres, da man ikke trengte å gjøre annet enn å bli med på noe nytt som føltes som en kjent følelse. det er den samme følelsen som yngve fikk den dagen i desember, og det var den fikk jeg på fredag på garage. de spilte syv nye låter og fem gamle. solgte to nye t-skjorter med gamle motiver. det var vind, det var lys, strober og lasere. fart. menneskelighet. joggesko. victims of rave-o-nomics. LAZER-ROLL.

-dette har eg ventet såååå lenge på.

torsdag



jeg kom på landmark, og drakk eplemost. tok noen bilder sammen med de andre stipendvinnerene. det var en funny stemning, folk var glade men blyge, og mesteparten sa til meg at de følte seg utilpass med å mingle. Jeg snakket med Real Ones, de var kule. De spilte sangen Every dog has its day, og jeg følte den var til meg. For jeg var nok den heldigste der inne akkurat den kvelden.

Thea Hjelmeland spilte på en mandolin og sang og stønnet på en veldig utsvevende og utleverende måte. Det var kult, skikkelig kult. Hun hadde en grønn kjole og et hodeplagg som fikk meg til å tenke på røkelse og tåke. Etterpå spurte Mike henne hvor i afrika hun kom i fra.
Det var en annen dame som leste dikt om fotball, barnearbeid og alt mulig i samme diktet. Det var ihvertfall det Mikal fortalte meg. Og det syns jeg er kult, å snakke om hva ting virkelig betyr. Kvelden var ellers preget av mange forskjellige uttrykk, og mange uttrykk som ble brukt for å beskrive uttrykkene.
Det var gøy, men også en utfordring for alle tjommiene mine. Det kom en hel gjeng. Og få av dem har noengang vært på et sted der det blir serverert fingermat og gratis drikke. Maten var fantastisk. På kanten av fatet var det en plastdings man kunne sette glasset i slik at man kan stå og spise med fatet og glasset på samme hånden.
Det tok ikke lang tid før en av oss sier:

-Faen så idiotisk at det er en eggeholder på fatet når det ikke er noe jævla egg her.

En stipendvinner tok en skarptromme og lot en klinkekule rulle rundt inne i ringen av trommen. Han gjorde mer enn det, og hadde roen men dette er den eneste måten jeg bruker til å forklare det når jeg forteller om det. Jeg stod ved inngangen av lokalet og så alle vennene mine litt bak høyre siden av scenen med ansiktene mot meg og trommemannen på scenen. Ansiktsuttrykkene til guttene i gjengen var identiske og som en forundret blanding av forvirrelse og høflighet som ikke klarte å skjule at de virkelig ikke helt skjønte hva han holdt på med. Senere gikk jeg på scenen bare for å se det akkurat de samme blikkene fra noen andre. Haha. Men folk digget det. Jeg spilte en låt som kommer ut i begynnelsen av 2010. gled dere.

jeg gjør det.

oh yeah, tusen takk til spv for støtten, og gratulerer til de andre stipendvinnerene. 5071 nmg/g-huset for alltid

fredag 4. desember 2009

hvil i fred til Chad Butler



En dag er du her.

Og så er du borte.

Nå er det to år siden jeg satt og leste på pcen min og fant ut at en av mine store inspirasjoner og helter (ja helt!!) desverre hadde forlatt oss. Jeg ringte Girson og fortalte hva som hadde skjedd. Det var som å miste noen du kjente. Jeg skal ikke skrive mye om Pimp C, men håper alle som ikke har sjekket ut Pimp og UGK i det siste, bruker muligheten til å sette pris på musikken han skapte og lar den leve videre etter døden hans. For dere som aldri har hørt UGK få tak i "Ridin Dirty", deres ubestridte klassiker.

Sjekk ut :

Dette fine, dyptgående intervjuet fra cocaineblunts.com

Mama Wes (moren til Pimp) sin favoritt UGK sang (hun er rå som er en gammel dame og liker en sang som heter )" I left it wet for you":

fjorden baby! garage i kveld



Fjorden Baby! gjør et etterlengtet paradigmeskifte i norsk musikk med sin nye og lenge etterlengtede konsert på Garage i kveld 4.desember.

Kjør deg opp sammen med oss.

fjordenlove

onsdag 2. desember 2009

Stipendutdeling på Landmark i morgen!




....y los vatos locos!!!

Jeg har den glede av å kunne invitere til Landmark i morgen, Torsdag, klokken 19.00, der jeg skal motta mitt kunstnerstipend! Sparebanken Vest gir meg 50000 kroner. Jeg er en kunstner, endelig (!), og håper at alle vennene mine kommer og deler dette med meg.

I morgen får vi oppleve noe vi bare har sett i Blood in Blood out før. Jeg, som Cruz Candelaria, skal motta støtte, for min kunst. Jeg skal også takke familien min. Og.............. 5071/NMG/G-huset!

For dette er gjevt.

I filmen, blir Cruz heroinjønker og maler svært abstrakte bilder. Vi får se hvordan det går med meg.

(!)

tirsdag 1. desember 2009

Velkommen hjem

til min tjommi ekachai

mandag 30. november 2009

Lille Ali


Eg har en liten tjommi som heter Ali. han e type 11-12 år tror eg. og dødskul. han pleier å spørre meg ke det går i, og når eg skal fortelle han ke det går i, så avbryter han meg og sier ting som :

"okey, mann, fett det, eg må stikke. eg ska t byen med damen min."

god stil.

I dag gav han meg en lyd på facechatten.

Ali 1:47pm

Laao

Lars 1:48pm

laoen

Ali 1:48pm

Skjer

Lars 1:49pm

jobber

Ali 1:49pm

med ka

Lars 1:52pm

ka tror du haha
med å være lars vaular

Ali 1:53pm

får du vet ke det går i de det ståri med deg

Lars 1:53pm

ja visst
du vet

Ali 1:54pm

Bergens største raper in the buildning

Lars 1:55pm

hahahahahahah

Ali 1:55pm

Jeg er ÆRLIG!!

Lars1:56pm

ja, men når du skriver raper med en p istedenfor to, så betyr det voldtektsmann

Ali1:56pm

dam shitttt!!!

Ali 2:12pm

Jeg hører på Tommy Tee med Jesse Jones & Lars Vaular - "Først og fremst"

Ali 2:14pm

her er noen rim du kan bruke på rapper
-:
De tok veien men vi tok snarveien
Jeg følger drømmen men de følger srtømen
strømmen

Mostar 2003, del 3




engangskamera fra vinduet.

(NB! For dere som lurer, delene i Mostar 2003 kommer ikke i kronologisk, alt er bare bruddstykker fra dagboken min, samt hukommelsen.)

Språkbarrieren har vært vanskelig å komme rundt her. De fleste snakker litt tysk, men jeg snakker ikke litt tysk en gang. Jeg snakker knapt litt fransk. Ihvertfall ikke tysk. Så det har ikke blitt så mye prat på meg, jeg sitter og observerer mest. Det pleier jeg å gjøre til vanlig og, men da forstår jeg jo hva som blir sagt. Her gjettter jeg, og lager egne historier i hodet basert på stemningen i stemmen til den som snakker og sånn. Jeg nikker og smiler mye, det er helt sikkert. Det er jo bare Leo jeg kan snakke norsk med her. Det gjør for så vidt ingenting, jeg trenger ikke forstå språket for å skjønne og føle at Peka og Mira som vi bor hos er gode folk.

Manu skal komme i morgen, men vi er ikke helt sikker på hvordan eller når. Da vi skulle ta bussen fra Oslo hadde han ikke passet sitt med seg, og bussen går bare en gang i uken, så han måtte vente en uke til neste gang. Vi er spent på hvordan det skal gå. Først må han komme seg ned til Sarajevo med bussen på egenhånd. Det bør gå greit nok, selv om det sikkert er kjedelig for han å ikke kunne snakke med så mange. Men det er jo bosniere som bor i skandinavia som er på bussen så han kommer sikkert i prat med noen. Språkbarrieren er verre her i Mostar enn på bussen hit føler jeg.

Det er i Sarajevo det begynner å bli vanskelig for Manu, for der må han finne ut når det går en buss til Mostar. Eller om det går en buss til Mostar (!). Vi tror bussen kommer om kvelden, slik at hvis det ikke er en korresponderende buss, er han pent nødt til å finne seg et sted å sove for natten. Hva som skjer når han kommer til Mostar vet jeg ikke. Leo sier at vi må henge litt ut på bussterminalen på de mest sannsynlige tidspunktene han kan komme. Får håpe han holder seg litt med skandinaverne. De han kan kommunisere med.

*krysser fingre*

*smiler høflig*

lørdag 28. november 2009

mpc 4 da people

sitter hos store p.

vi hører på gårsdagens nrs på p3 og prøver å finne ut av en mpc 4000 uten håndboken. for dere som ikke vet så er en mpc en maskin med mange knotter og knapper som man kan lage musikk med. store p har fått et lite studio av utstyr i stuen sin og jeg tenkte at han måtte kjøre seg opp med mpc og.

eg har troen.

fikk en svær pakke i posten.

den kom fra tyskland.

i pakken var det dødsmye klær fra carhartt.

det må ha vært i 1997 jeg for første gang kjøpte et plagg med mine egne penger. det var ikke et plagg jeg arvet, det var ingen som valgte det ut for meg. jeg var til tider smart i klesveien før dette også, for jeg arvet alle levisbuksene til brødrene mine. og levis lever for alltid. men dette plagget var mitt eget valg. det var en carhartt piquet. Jeg kalte det for en skjorte på den tiden.

Nå er de down med meg.

onsdag 25. november 2009

Skriver kurs i Fana

Denne uken har jeg skrivekurs i Fana.

-skrivekurs oppe i fana drikker tropicana-

Vel å kalle det et skrivekurs er kanskje å tøye begrepene littegranne. Jeg kaller det et inspirasjonskurs. Alle som kommer på disse kursene driver som oftest med forskjellige uttrykk, er på forskjellige stadier, og prøver å komme seg til forskjellige steder. Så det er vanskelig å ha et opplegg som funker for absolutt alle. Det jeg pleier å gjøre er å snakke om musikk, fordi det er jo det alle har til felles, og alle liker å snakke om. Men hvorfor liker vi det? Hva er det som gjør at vi liker A men kanskje ikke B? Jeg snakker om hvordan jeg skriver låter, hva jeg liker med forskjellige låtskrivere og hvordan forskjellige sjangre lar deg bruke forskjellige uttrykk. På dette kurset har jeg fire ungdommer der to av guttene er rappere, den tredje er sanger, og den eneste jenten i gjengen er en ung singer/songwriter. Det er kult å henge ut med de og prøve så godt jeg kan å svare på det du lurer på. Singer/songwriter jenten Silja skrev sin første rap bare for å utfordre seg, og det er inspirerende å se noen bare kaste seg ut i noe, uredd og upretensiøst.

I dag er siste dagen, men på søndag spiller jeg konsert i Fana Kulturhus og to av guttene på kurset varmer opp. De er en duo og kaller seg Begrip. De er 16 år. Eller han ene er femten. Men han blir 16.

tirsdag 24. november 2009

...en liten bit av Norge i Kenya




Takk til Ken med familie og venner for å representere med Lars Vaular solbrillene, much love!

Surprisefest for Leo

Den store mannen hadde bursdag på lørdag. Han er født samme dag som Andrew. Samme dag, samme år. I hvert sitt land. Også endte begge opp i Bergen. Det var en tredje kar, Beivar (er ikke sikker på stavingen), han ble også født på denne dagen, i et tredje land. Også ender de alle opp i Bergen. Det er pussig.

Vi pleier å samkjøre festen til Leo og Andrew, men siden Gjengen var og spilte i Oslo, måtte vi klare oss uten han. Men fest ble det. Angela gjorde en kjempefin jobb med å stelle i stand, men hun er litt kamerasky så det nærmeste jeg kom et bilde var av hendene hennes som skjærer jordbær. Gode jordbær som man dypper i sjokolade fra sjokolade fontenen. Sophistifunk. Sheikh, Keba og Girson ordnet soundsystem. Vi har ikke gitt noe navn til soundsystemet vårt. Er åpen for forslag.



















mandag 23. november 2009

tilfeldige tanker pt: pepperkakebyen.

Noen tok en Rick James på natt til søndag og tråkket på pepperkakebyen. FUCK YOUR GINGERBREAD HOUSE liksom.

Vil påstå at pepperkakebyen er MER for voksne enn for barn. Uten at det er saklig da.

De som har gjort det her virker som noen utrolig kjipe folk, men seriøst. Ikke vær redd, synderne skal få sin straff.

Jeg mener:
Vi har nemlig det mektige, mektige politiet på saken dere, og de har sirkler seg inn på de mistenkte. De karakteriseres som tapere sosialt, tapere i sport, så vel som tapere i skolen.

(for ordens skyld var John Olav Nilsen & Gjengen i Oslo, og jeg og Fjorden baby! har også alibi).

Politiet har også konstatert at det er snakk om gutter, fordi ingen jenter kunne gjort noe sånt. (!)

I tillegg så har vi BA på laget. Med alle avisens sider til disposisjon. Dette ordner seg folkens.

Ikke vær redd.

Det slår meg likevel at de som har ansvaret for at en pepperkakeby blir plassert på Torgallmenningen midt om natten uten vakthold i julebordsesongen burde se seg sjøl i speilet også.

fredag 20. november 2009

Lille rapper...



Til deg, lille rapper.

Du som skal komme med mixtape, album, gateplate eller hva enn du vil kalle det.

Ser du disse femtenåringene? de har ikke slips fordi de er styyylish, de har slips fordi de kommer rett fra skolen. Det er skoleuniformer altså. Men de rapper sirkler rundt deg.

så stikk og øv.

Joddski & Valentinerne - Alt kan repeteres

torsdag 19. november 2009

Menn i skogen


Nils, Eirik, Jon Iver, Pål og Espen er Grand Island. I skogen så vel som på scenen.



Grand Island kommer med nytt album i 25.januar 2010. Dette er deres tredje album, og har fått tittelen Songs from Östra Knoll 1:22. Det blir releasefest på Parkteateret 30.januar, så nå har du god tid til å holde av den datoen.

Mer generell info om bandet kan du lese på myspacen deres, der du også kan høre den nye singelen deres Angelila som fra i dag av er listet på petre.

Jeg har vært så priviligert at jeg har sittet på et par av øvingene deres for mange år siden før de gav ut sitt første album, har fulgt utviklingen deres og gleder meg skikkelig til å høre den nye platen i sin helhet. Her er et lite intervju jeg har gjort med mannen bak tangentene i bandet, Jon Iver Helgaker.


Hva er Östra Knoll 1:22 ?

Hvis du tar frem et kart over de svenske skogene i Värmland, vil denne tittelen guide deg frem til det huset hvor skiva ble unnfanget. Vi tilbrakte Desember der i fjor for å lage låter til skiva. Spilte til 8 om morgenen, sov litt, hogget ved, spiste... slik gikk jo dagene, og slik ble det også musikk av. Vi kom hjem med 13-14 låter.

Kult. Platen ble altså spilt inne tjukke skogen. Dere har også en del bilder av dere ute i skog og mark, er det slik at dere er friluftsmennesker, eller er det bare image?

Vi er i hvert fall en del skogsmenn, selv om det kanskje er Eirik og Jeg som er de ivrigste. Jeg har tråla marka (Nordmarka red. anm) i mange år. I gamledager var vi på fylla fredag kveld og i marka lørdag til søndag. Det er kanskje den beste måten å gjøre en helg. Det vet du jo selv Lars, du virket å kose deg da jeg tok deg med og satt deg ned ved siden av leirbålet.

Det skriver jeg gjerne under på. Jeg ble sykt imponert over hvordan du klarte å lage lasagne med et bål, en kjele og en panne. Mens vi snakker om mat, er det noen i bandet som absolutt ikke får lage mat på hytta?

Nils lå dårlig an i noen år, men han skal ha for at han leverer sterkt om dagen!

Noen blomstrer seinere enn andre. Har dere teltet sammen?

Telt er for pyser. Åpen himmel er for mannfolk!


Ekte mannfolk har flammer og flagg.



På hvilken måte har skogen påvirket skapelsen av det nye albumet?

Jeg tror det har lagt lista for låtene. Det er litt mere ro over hele albumet, i hvert fall i forhold til de 2 andre. Det er ett eller annet som skjer når man har en peis som knitrer i bakgrunnen når man lager musikk...fuck, det hørtes sykt hippie ut! 

Haha. Gegen hippie! Selv om både peis og leirbål er veldig koselig, det er jo ikke å komme utenom. Hvem i bandet er flinkest i skogen?

Hmmm. Hvis vi hadde blitt sluppet ut av et fly i bushen for så å klare oss selv, hadde nok jeg levd lengst. Eirik hadde ligget partert i en deilig marinade av sopp og urter ved bålet mitt, og de tre andre hadde nok vært borte allerede første natta...

Videoene deres er kule. (sjekk ut Wish it was summer) Hva slags ideer har dere til denne platen reint visuelt?

Vi jobber med cover i disse dager. Samarbeider med en londonkunstner og en kompis fra New Zealand. I tillegg jobber vår gode venn Lars med ny video om dagen. Han vant jo i Grimstad for forrige video (Love in decay), så jeg tror dette blir bra! Lars har filmet oss siden vi spilte på Bylarm i Tromsø i 2006, så han har mye morsomt på tape jeg regner med at finner veien til en video...

Da er det nok mye å ta av! Dere har spilt over Europa, og brukt mange timer i bil sammen. Har alle lappen? Er det noen som er redd når noen andre kjører liksom? På autobaaaaahhhn i 150 lizzom

Alle har lappen. Spiller ingen rolle om man er redd når man har kjørt i 17 timer.. man må bytte. Vi har heller aldri hatt en bil som har gått i 150... 

:-)

Første turneen vi gjorde i Europa kjørte vi 600 mil på 12 dager eller noe slikt. Bookingfyren vår sendte oss på kryss og tvers av Europa. Vår trofaste Hiace så ut til å holde hele turen, men brøt sammen ved Tusenfryd 2 mil fra målet... Da hadde vi kjørt nonstop etter å ha gått av scenen kl 0300 i Hamburg. Var ganske dårlig stemning i bilen som stod bakpå Falkens redningsbil på vei inn i Oslo…





Den nye platen kommer på nytt selskap, har dere noen tanker om det?

Nei, hva skal man si. Det viktigste for oss er å jobbe med folk som er engasjert og sugne på bandet, og det er de på Tuba. God stemning all the way, og flinke folk. Tror dette blir bra jeg!

Angelila er første smakebit fra albumet. Er den representativ for lyden som kommer på den nye platen?

Denne skiva er i hvert fall et steg videre fra der vi har vært. Tydeligere enn før, ikke lesset på med alt vi har klart. Smartere er kanskje ordet jeg er ute etter..
Denne gangen har vi fokusert på melodiene, og da ikke alt for mange melodier, vi har heller trukket essensen ut av låtene. Vi har brukt mange timer i øvingslokalet for å få det slik, arrangert på mange forskjellige måter, prøvd ulike løsninger. Angelila tror jeg til og med vi spilte inn 3 ganger før vi var fornøyde, mens andre låter er tatt på første taket.

På hvilken måte skiller den nye platen seg fra "Say no to sin" og "Boys and Brutes" ?

Tydeligere melodier, ikke så masete, men fortsatt veldig Grand Island. Veitafaen jeg... jeg mener i hvert fall at det er tidenes Grand Island plate, så får disse anmelderne sette oss på plass som vanlig! Det er de som er de nye rockestjernene veit du!

Ja, nettopp. Det er jo derfor jeg blogger så mye! Dere blogger ikke så mye, men gjør mye annet. Blant annet er dere flinke til å legge planer syns jeg. Hva er planen for 2010?

Først og fremst skal vi jo på turne med Kaizers, sørge for at folk er varme og gode. Deilig at vi skal gjeste store steder, og det ryktes om at mye allerede er utsolgt! Grieghallen i Bergen, Sentrum Scene i Oslo, Folken i stavanger og Samfunnet i Trondheim. Blir ikke finere enn det.

Etter det håper vi jo at Bylarm lar oss vise oss frem for delegatene. føler vi fortjener det etter mange år med hard jobbing.

Norgesturne blir vel etter det, og så maser jo bookingmannen vår i Tyskland på at vi skal ta en ny runde. Det er ingenting som er bedre eller verre enn en skikkelig tysklandsturne!.

Det som er sikkert er at det viktigste for oss er å fortsette å gi ut bra skiver og henge ut som den vennegjengen vi er. Alt annet er bonus.

Vi har verken lysten eller teften til å stikke hue vårt frem overalt slik man må i Norge for å få oppmerksomhet rundt musikken. Ta Yoga Fire for eksempel. De har mer spalteplass enn noe annet norsk band, og så handler det om alt annet enn musikk. Der er ikke vi.

onsdag 18. november 2009

Tøff med caps



Coveret til nye albumet til Slaughterhouse - Tøff med caps.

Telefon

I går ringt det en dame som sa at jeg hadde mistet solbrillene mine. Jeg forstod aldri helt hvor de ringte fra.

-Heter du Lars Vaular?
-Ja.
-Savner du noen solbriller?
-Hæ?
-Vi har funnet solbrillene dine.
-Tror kanskje de ikke er mine...
-Ja, men det står navnet ditt på dem.
-Ja, men jeg tror ikke det er mine, det vil si, de har kanskje vært mine på et tidspunkt men før du fant dem tror jeg at de var noen andre sine.
-Vi fant dem på Krokvelden. Du var her på Krokvelden, ikke sant?
-Hva er Krokvelden?
-Var du her på Krokvelden?
-Nei, du skjønner selv om navnet mitt står på brillene så betyr ikke det at jeg eier dem. Det er mange som har sånne briller det står navnet mitt på.
-Okey, nei jeg bare ringte siden det stod navnet ditt på og tenkte du ville ha tilbake brillene dine, for vi holdt på å kaste de i søppelspannet.
-Det er ikke mine, men ikke kast dem da, gi de til noen som vil ha dem, eller kanskje vedkommende som var på Krokvelden.
-Ok.
-Takk, håper du får en fin dag.

mandag 16. november 2009

Rapport fra Kenya

Liten stemningsvideo fra Ken og fotballguttene våre i Kenya.

Søvnig søndag med Kråkesølv.



Petter, Kristoffer, Fredrik & Thomas.




Kråkesølv har ingen frontfigur selvom Kristoffer sniker seg litt foran her.

For dere som ikke har hørt Kråkesølv, spiller de norskspråklig pop med fine fraseringer og følsomme tekster. Bandet gav nylig ut debutalbumet Trådnøsting som har høstet svært gode kritikker i landets aviser. På lørdag spilte Kråkesølv sammen The New Wine på Verftet. Det ble stor fest. Mange unge gutter og jenter der, i fri dressur på Røkeriet. The New Wine hadde en backdrop på scenen som var stor. Den var sånn Pink Floyd stor liksom, gigantisk. Som The Wall. Det var skikkelig artsy. Men ennå ikke helt artsy fartsy da. Det var fint.

Kråkesølv er ikke så artsy, til tross for at trommisen Thomas er grafikerlærling og brødreparet Petter og Kristoffer studerer journalistikk. Det er noe lunt, gjenkjennelig og naturlig ved utrykket deres. Og de har bilder av seg selv i skogen iført strikkegensere. Sistemann i kvartetten, Fredrik, liker hip-hop. Han namedropper trønderrapperen Bad Spit hvis han får sjansen, og sier at han alltid har vært interessert i norskspråklig hip-hop.
De er muntre gutter, fornøyde med gårsdagens konsert og glade for at det er ganske varmt i luften til å være november.

-Er det alltid sånn i november i Bergen?



Katarina som synger på sangen Hjørnebrikke er med guttene på tur. Hun gjorde også en Annie cover sammen med The New Wine i går. Jeg vet ikke helt hva sangen heter. Kjærestene til The New Wine laget god mat til dem visstnok. Forholdet de to bandene mellom høres så idyllisk ut. De spilte samtidig på Træna i sommer, og fant hverandre gjennom å knuse ananas sammen. Om natten.

Det er søndag og vi er alle litt slitne fra lørdagsnatten som akkurat tok slutt. Jeg er sikkert mest sliten, og irriterer meg grenseseløst over at Godt Brød tar seg betalt ekstra for å ta ost på focacciaen min. Første gang jeg spiste der for mange herrens år siden gikk det an å få en matbit for under femtilappen. Rikelig med pålegg, rikelig med grønt, rikelig i det hele tatt. Jeg smakte brie for første gang der. Nå må du betale 8 kroner for å i det hele tatt få med ost. Godt Brøds kronglete vei fra liten til stor bedrift gir et offentlig ansikt til ordet sellout. FUCK GODT BRØD liksom. Men de har søte ansatte i fine hvite drakter. Hæ, har dere ikke brie? Vel da investerer jeg åtte kroner i kvitost. Kjør meg opp.

I alle fall.

Jeg ber Thomas si noen ord om Fredrik. Ideen var at hvert medlem i bandet skulle få høre noen fine/stygge ord om seg i fra en av de andre guttene. Istedenfor blir det en slags kollokviegruppe der alle sier sin mening om hver og enkelt. Litt uoversiktlig men det ordner seg og gir mening på et vis. Her er noen stikkord om guttene. Det er av og for Kråkesølv. Eller for og av Kråkesølv. Akkurat som F.U.B.U. For Us By Us.

(nå lyger jeg, jeg har lagt til et par selv. Men bare et par. Bare for å ha det på det rene)

Fredrik.

-spiller gitar og synger
-diffus fortid
-mye livsserfaring tross ung alder
-ordsmed
-fascinert av hip-hop.
-men også metal.


Petter.

-spiller bass og synger
-yngst
-stille vann har dypest grunn (!!).
-glad i analysere låter.
-småspiller på bassen på øving. Fikk en gang beskjed om det. Tok det tungt.
-later som han er en streit fotballkis.

Kristoffer

-spiller gitar og synger
-er eldst
-drikker ikke
-er ringforlovet (med Katarina!)
-skriver søknader
-treig, godtroende, lettlurt, og mest ansvarlig.

Thomas.

(Jeg er ikke helt sikker på om Thomas er en gud i gruppen, men han var sistemann til å bli beskrevet, og kanskje de følte de måtte dra litt på, siden vi egentlig hadde glemt han og jeg hadde pakket ned pcen og alt. Eller kanskje han bare er bra.)

-Geni.
-Sykt kreativ fyr.
-Spiller masse instrumenter.
-Spilte egentlig bass i bandet.
-Men begynte å spille trommer for trommisen kom aldri på øving.
-Flink grafiker og har mye å si for utformingen av bandets design.
-Veldig god på telefon
-Går foran når de går sammen på gaten
-Langt foran
-Faktisk hvis du ser på Lydverket Spanderer med Kråkesølv så går han langt foran de andre med en shaker i hånden.

Kråkesølv liker bowling. De er med i bedriftserien i Bodø, og du kan følge bowlingsesongen med argusøyne på bowlingbloggen deres Kråkebowle. Det står at bloggen også handler om Yatzy, men det er hovedfokus på bowling uten tvil. De har egne bowlingkuler og alt. Jeg foreslår for dem å spe på med Kråkesølv bowling merch til neste år. Egne bowlingsko og sånn. Vet ikke helt om de liker ideen, men de virker veldig positiv til egne pussekluter.

Thomas og Petter er født på nittitallet. I 1990. De syns det er gjevt fordi det er så enkelt å vite hvor gammel man er til enhver tid. De vet f.eks ikke på sparket hvor gammel noen som er født i 1984 er. Jeg svarer at jeg er 25, og født i 1984. Jeg er enig i at 84 skaper mer problemer enn 90. Men jeg prøver å huske hvor gammel jeg var i fjor og så plusser jeg på et år. Da blir det ikke så vanskelig.

fredag 13. november 2009

Tilfeldige tanker pt bloglife

Man skriver liksom blogg om ting som skjer, men når det virkelig er ting som skjer så har man ikke tid til å skrive om dem. Slik er det litt for meg om dagen. Jeg beklager, for jeg vet jeg har et ansvar ovenfor dere mine lesere, og jeg vil helst ikke forsømme dere.

Tilfeldige tanker:

*Har funnet maaaange gamle bilder, digitalisert. Både fra Bosnia og omegn. Skal flekke dem opp så snart som mulig. I den rette sammenhengen.

*Hvis jeg skal bytte en hjerteklaff, vil jeg bytte den med en griseklaff, og ikke en kunstig klaff. Griseklaffen må man bytte ut etter ti år, men den kunstige klaffen kan man beholde hele livet, så lenge man går på blodfortynnende medisiner.

*Husker dere Koss høretelefonene jeg kjøpte for to uker siden i mobilbutikken? Gjett hva, de har sluttet å virke. Alt jeg ville ha var noe å høre musikk på!! Så nå kanaliserer jeg all sinne og harme mot høretelefonene/mobilbutikken. Det som er kjipt er at livsgarantien har en behandlingstid på ca tre uker. Merker at jeg ikke er helt klar for å vente i tre uker for et produkt som varte i to. Jeg føler også at jeg har brukt så mye penger der nå (på ingenting, egentlig bare på å være høflig og late som om jeg er enda dummere enn jeg er) at de burde slengt produkter etter meg på livstid. Det er som om det ikke lenger bare handler om dårlig kundebehandling, på et sted ble Lars vs mobilbutikken mer som et sosialt eksperiment.

*Kråkesølv platen jammer hardt. Spesielt Skredder. Den er veldig god. Anbefaler alle å kjøpe Kråkesølv platen og høre dem når de spiller med The New Wine i Bergen. Kråkesølv synger på norsk, har gode tekster, men kanskje først og fremst dritbra flow. YEAH. SHIT IS REAL. Så ikke la dere lure av de søte melodiene og skjønne (!) frisyrene, Kråkesølv er real hip-hop. De lager ikke hip-hop da. Men, Kråkesølv guttene kom på min første Bodø konsert, og han ene fortalte at han hørte på Tier'n & Lars - Tilbake til stripa back in the G. Det er real hip-hop. MASSIVE RESPEKT TIL KRÅKESØLV MASSIVEN.

tirsdag 10. november 2009

Mostar, 2003 del 2



Vi sitter på bussen hjem til Norge.

Den gikk fra Sarajevo, og bussstasjonen er stort sett det eneste vi har sett av hovedstaden. Da vi kom var det mørkt, og vi har egentlig bare brukt OL byen fra 1984 som bussholdeplass. Da jeg kom nedover hadde jeg litt py på det, men den gode og lett gjenkjennelige patriotismen i Mostar har endret litt synet på det. Jeg tar det ikke så tungt. Vittige tunger sier at luften i Sarajevo stinker sånn at fuglene flyr med ene vingen og holder seg for nesen med den andre. Eller de sier ikke det, for dette er en sånn visuell vits der fortelleren bruker kroppspråk for å gjøre det morsomt.

-Fuglene i Sarajevo flyr sånn :

(vitsemakeren flakser med begge armene, men bruker den ene hånden til å holde seg for nesen.)

Klassisk mindre by vs hovedstad humor. Jeg kan kjenne meg igjen. Eller kanskje det virkelig stinker der. Jeg fikk uansett ikke tid til å lukte.

Har kjøpt en haug med piratkopierte mixtapes og album. Fikk skrevet en hel haug med tekster i Kroatsia. Der fant vi også på alias til Manu. Tier´n. Som i nummeret til Maradona. Kanskje vi også bare skal kalle han Tallet. Det er en kul greie. Vi har skrevet en del låter sammen, i tillegg til soloting som jeg pusler med. Både på norsk og engelsk.

Bussen gikk grytidlig fra Mostar, så tidlig at magen var helt i ulage. Verken sulten eller mett, bare uvel. Leo hadde tydeligvis ikke samme problemet som meg, for vi stoppet ved en lammerestaurant på veien mellom Mostar og Sarajevo klokken seks om morgenen og han kastet i seg babylam. Det fins ikke noe sånt i Norge.

-Det e babylam mann, det smelter på tungen.

-ærghhh... eg orker ikkje

-Du kommer til å angre mann. Det fins ikkje no sånt i Norge.

Jeg angret allerede da på at jeg ikke prøvde.

I setet foran meg sitter det en røslig kar. Krøllene i det feite sorte håret hans danner en nydelig hockey. Han ser preget ut. Det er jo en del folk her nede som ser preget ut. Men de fleste fremstår som mer såret enn hevngjerrig, ihvertfall når de ser på meg. De ser nok at jeg har snille øyner uansett. Men han her nøler jeg med å se for mye på. Det er nesten litt vanskelig, for han har litt av en look. Han ser ut som en tidligere kriger. Han ser litt ut som John Rambo når han ikke er i krigen. I mellomtiden liksom. I mellom First Blood, Rambo 2 og Rambo 3. Når han er aleine og filosoferer, lager keramikk og hempkurver og prøver å finne seg selv igjen. Mannen på bussen har faktisk en tattovering av Rambo på overarmen. Rambo med et maskingevær. Dødsekte.

Leo snakker litt med han.

-Jebote, jel' to ti Rambo tatoviran na ruci?


-Nije, ovo je Rambo dva.

Leo ler, ikke så høyt som han pleier, men han ler. Latteren er nesten litt avventende. Men det er god stemning.

Ikke så lenge etter stopper bussen, og vi tar en røykepause. Leo forteller på norsk hva de snakket om.

-eg sa til han sånn "fet tattovering du har...det e Rambo?" ... så svarte han bare :



"Nei. Det e Rambo 2."

fredag 6. november 2009

tilfeldige tanker pt: en liten en.

Hei, har ikke fått skrevet for jeg er i oslo og lager musikk. Har spilt inn med Tommy Tee i går, også skal jeg tilbake der i dag. Tar med kameraet, Vågard har så lyst at jeg skal ta bilder.

Små øyeblikk fra gårsdagen :

1) For hver beat jeg plukker sier Tommy "å, den hadde jeg ikke trodd du skulle like, nå overraska du". Jeg er full av overraskelser.

2) Elling fra Gatas Parlament hang ut og hørte på når jeg spilte inn. Han har rottehale og fortalte masse røverhistorier om Blitzere, nazister og voldelige traktorlesber. Det var stas. Jeg vet ikke helt om jeg skal fortelle dem videre, for Gatas Parlament holder seg til g-koden, det er jeg sikker på. Så jeg skal ikke fortelle dem videre, men det var godt stoff, stol på det. Passende nok spilte jeg inn en slags politisk satire i går. Helt tilfeldig, men gøy at Elling var der og kjørte opp stemningen.

3) Hotellet.

Jeg er lost in translation på det her hotellet. Det skjer alltid. De skulle bare hatt en bar så hadde jeg karaoket ut hele oslo på bill murray-kjøret. De har hårføner her, men den er skikkelig dårlig. Den suger. Som barn elsket jeg å blåse varm luft fra føneren over ansiktet, mens jeg stirret på glødetråden inne i der. Men denne her blåser bare skitten gammel varm luft. ÆSJ. Og glødetråden er skikkelig morken.

Får sjekke ut noe tv. Faen volumknappen på fjernkontrollen virker ikke. Må reise meg. argh.

Fikk en kink i ryggen i går.

tirsdag 3. november 2009

Mostar, 2003




Det er sommeren 2003. Juli.

Jeg er på besøk hos Leo.

Når jeg sier at jeg er på besøk hos Leo, betyr ikke det at
jeg er hjemme hos han i Løvstakken, men hjemme hos onkelen og tanten hans i Bosnia. Mostar. Hjembyen hans. Det er skamvarmt her. Mostar ligger i enden av en fjord og er omringet av fjell. Det kommer varm luft inn fjorden, men den varme luften klarer ikke å komme seg videre på grunn av fjellene. Litt som et slags motsatt Bergen, der regnskyene er byttet ut med varm luft. Så det er varmt.

På det ene fjellet har katolikkene reist et svært kors som kaster en usynlig skygge over byen som deles i to av elven Neretva. Jeg liker ikke synet av det korset. Det ser mektig og undertrykkende ut der det dominerer på fjelltoppen. På den ene siden av elven Neretva bor det muslimer, på den andre siden bor det kroater, og tårnene til kirkene og moskeene bygges ivrig på begge sider. Krusifiksene på smykkene henger utenfor skjortene til de på ene siden, og det virker som flere og flere på andre siden har latt skjegget gro. Leo mumler noe om at folk ikke var så opptatt av tydelige religiøse tegn før krigen. Så mumler han noe om at det kanskje bare var han som ikke var så opptatt av det.

Vi drikker en kopp søt, sterk kaffe som gir meg tilbake litt av energien solen har tatt fra meg. Vi har kjøpt mange nye cder, piratkopierte album som ikke er kommet ut i USA en gang. Bubba Sparxxx - Delieverance, er i discmannen min. Leo setter på Gentleman - Journey to Jah på en liten boombox. Det er ikke vits å være på gaten med solen rett over hodet. Leo, Manu og jeg sitter i skyggen på altanen. Natten før var vi på taket av blokken til langt på natt og drakk pils under den åpne himmelen. Vi spiste også kaker, det var melis på dem tror jeg.

I trappeoppgangen i blokken til tanten og onkelen til Leo er det skriking. Vi går ut i oppgangen for å se hva som skjer. En eldre dame følger oss opp trappene til nest øverste etasje. Det er sikkert niende eller noe. Den eldre damen og Leo snakker på bosnisk. Inne i leiligheten hennes ligger ektemannen nærmest livløs i sengen. Han er svært gammel mann. Og en ganske diger mann. Jeg studerer han, usikker på om han i det hele tatt kan ense meg. Leo forteller at han har fått slag, og at hun venter på ambulansen, men at konen er redd de trenger hjelp med å bære ektemannen ned trappene fordi heisen er ute av stand. Vi er klare, men venter sammen med henne i stuen på at ambulansen skal komme. Øynene hennes er redde og usikre.

Etter fem minutter ankommer legen. Leo bemerker på norsk at legen ligner på en sliten Jan Eggum. Legen har med seg en sykesøster i førtiårene, iført sykesøsteruniform og et slørete blikk. Legen er heller ikke helt god i blikket. Leo sier at legen sier at den gamle mannen er paralysert og lam i halve siden av kroppen. Eller noe sånt.

Legen, iført hvit frakk og stetoskop, slike som legene har på komedier på tv, romsterer rundt for å finne ut hvordan vi enklest skal få mannen ned i ambulansen som står på bakken, 9 etasjer under. Leo prøver å løse opp stemningen med å spøke om å fire mannen ned med tau, ut vinduet. Legen tar overraskende nok dette til etterretning og spør hvor vi kan finne tau, før Leo avfeier det hele som en dårlig ide. Jeg lurer på om han er helt ute. Legen altså.

Legen fortsetter med å spørre oss om Bodø Glimt, Brann og Rosenborg. De tipper på norsk fotball i Bosnia, og legen er ute etter gode råd. Mannen er lam i halve kroppen og vanskelig å bære. En livløs kropp er mye tyngre å bære enn en som er bevisst og kan hjelpe til. Et lik er veldig tungt å bære.

Vi blir omsider enige om å la mannen sitte i en stol som vi bærer sammen, for å holde vekten av kroppen hans samlet på et sted, og begynner en lang og kronglete vei ned en trang trappeoppgang. Vi treffer ingen i oppgangen på vei ned, men mannen er veldig tung, så tung at Leo sier han har ødelagt ryggen sin når vi kommer utenfor inngangen og får mannen inn i ambulansen.

Etterpå går vi på butikken og kjøper to store flasker øl hver. De er større enn i Norge. Og kanskje bedre. De har navn som Karlovačko og Tomislav. Men min favoritt heter Ožujsko.

mandag 2. november 2009

Spre litt glede

Kjør deg opp med litt fotballglede!!

Adressen er :

Ken Ring
PO BOX 1664
Ukunda
Kenya