mandag 20. juli 2009

Tilfeldige tanker pt. 13.Mars, 2008

Urgh, jeg er nervøs. Jeg sitter i et rom, eller kanskje det er en sal, i konferansesenteret i Austin. Rommet er fylt av plastikkstoler, bransjefolk, artister og bakrus. Jeg sitter på et panel, foran alle disse menneskene og skal bidra til en diskusjon om hvordan rappere kan jobbe med hverandre over landegrensene, både for å trekke inspirasjon fra andre steder samt knytte til seg nye markeder for musikken sin. Jeg har for så vidt noen meninger om dette. Men jeg har aldri tenkt dem på engelsk før, enda mindre uttalt dem. Men min venn Matt Sonzala spurte meg om jeg kunne delta, og jeg ville jo ikke være noen punk. Jeg tror jeg skulle tatt med tolk.

Så nå sitter jeg her. Hip-hop historikeren Davey D er på min høyre side og styrer ordet. Redaktøren til verdens største rapnettsted Allhiphop.com sitter også i panelet, ved siden av DJ Dan Greenpeace og Sway fra England. Jeg kan huske jeg klippet ut en allhiphop reklame fra The Source i sånn type 1999. Det virker som om disse folka tror at jeg er "huge" hjemme i Norge. Jeg later som ingenting. Jeg møtte Sway på studentradioen i Bergen for et par år siden, så vi er jo som gamle kjente. Vi er kolleger. Dette går bra. Du har roen Lars. Du går hardt. Du er profesjonell.

Som en liten isbryter kommer Devin the Dude omsider, litt for seint så klart, men alle vet jo hvordan han er, så vi ler og smiler unisont for alle har jo Devin til felles. Han er avslappende. Han er en fellesnevner. Jeg kjenner jeg er svett i håndflatene. Skulle ikke ha tatt denne varme genseren på. Jeg skulle definitivt hatt med tolk. Satt meg i respekt med en gang.

Sway snakker britisk. Selv briter fra gaten høres dønn sofistikert ut. Perfekt diksjon, nydelig dialekt, det flyter så fint når han snakker. Han snakker om nedlastning. Vi har mange like synspunkt, dette er interessant, jeg glemmer å være nervøs. Vi er faktisk kolleger. Jeg skammer meg ennå over engelsken min. RECOGNIZE TH'ACCENT!! Jeg skulle bedt Leo om å være tolk. Jeg kunne hvisket svarene mine i øret hans og han hadde oversatt alt til et gatesmart afrikaengelsk til alles beundring. Det hadde gjort inntrykk. Jeg hadde vært mystisk viking fra norden, med egen utenlandsk tolk. NorthPole. NorthPolars. Bipolar. SNAP!

Davey D gir meg ordet.

I det jeg begynner å snakke og er midt i første setningen min, kan jeg se døren bakerst i lokalet gå opp. Inn kommer en svær kar i en blå Dickies bukse og matchende skjorte. De røslige karene bak ham har også Dickies bukser og skjorter, men alle har forskjellige farger. Jeg kjenner igjen førstemann som Hezeleo, en rapper som er signet på UGK Records. I midten av følget går en liten dame i purpurfarget Dickies, og leier en liten gutt. Mens jeg snakker vet jeg at det er Mama Wes, moren til legendariske Pimp C, og den lille gutten er sønnen hans. Pimp C er kanskje halvparten av grunnen til at jeg dro her i første omgang. Jeg kjenner dem igjen fra scenen i går kveld. Det var en av de første konsertene Bun B holdt etter at partneren Pimp C gikk bort, og ble en ganske emosjonell greie. Men nå er de her, på arbeid ennå. Hele følget setter seg på andre rad. De stirrer meg dønn i hvitøyet og forventer at jeg skal si noe smart.

Sjekk ut tredje episode av videoserien fra SXSW 2008 her på bloggen i morgen! Den inkluderer bl.a bilder fra Bun B konserten og et kort men klassisk Leointervju med Mama Wes.

1 kommentar:

Nora sa...

haha lars du skriver så jævlig bra :)