fredag 30. oktober 2009

Tvillingene

That Ain't Right Music Video from LM on Vimeo.



Tvillingene Lowkey og Sandman traff jeg i Austin.

Sammen utgjør de gruppen Southbound. De er skikkelig ydmyke, flinke og gode folk med store hjerter. Begge har et par unger (nok unger til at jeg ikke helt fikk oversikt) hver, til tross for at de ikke er eldre enn meg. De var litt sjokket over at INGEN av oss nordmenn hadde unger, når alle var over 20 år.

Sandman (andremann som rapper, han med det skeive blikket) var en av folkene jeg ble best kjent med. Han er også en flink fotograf (sjekk siden hans her), og generelt en kar med veldig mange fine tanker. Det er pussig å plutselig befinne seg i en religionsdiskusjon i Austin. Med en bosnisk muslim, en amerikansk muslim, og en amerikansk agnostiker. Sandman var kanskje den første skikkelige agnostikeren jeg har snakket med. 

Liker denne låten, og det er kult å se kjente fjes igjen. Bone viser fram tattiser. Bøllen, SB er oppe i videoen og tar opp plass. Hans makker, den litt mer hengslete Reggie er der også. Jeg fikk en mappe med beats av han i dag, fantastisk fantasi på den karen. Han ba meg hilse til Leo og si sorry for at det tok så lang tid. Og så ba han meg be Girson om å sende noen klær. Haha. Love it.




Sangen handler om folk og rappere som prøver å være noe de ikke er, og ikke trenger å være. That aint right.

Beanie Sigel disser Jay-Z



OPPDATERT :

Radiointervju med Beans

Beanie Sigel - Im not your average cat (JAY-Z DISS)

Uff. Beanie har endelig bestemt seg for å disse sin tidligere sjef. Og det høres tøft ut.

Beanie var den første jeg elsket i Roc-a-fella. Kanskje fordi han var fra Philly. Og var rå. Han var råere enn Jay-Z. Kanskje ikke like flink å skrive, men han var alltid hakket råere. Roc-a-Fella hadde en sparsom roster på denne tiden forutenom Beanie. Memphis Bleek og Amil var liksom verken fugl eller fisk. Men Beanie var rå. Han var til og med så ekte at han hadde et vers på The Roots platen "Things fall apart". Noe som nesten var oppsiktsvekkende på denne tiden. Dette var før The Roots ble det offisielle hip-hop husbandet.

Jeg hadde en samplertape (ja, en kassett kids) av første albumet hans "The Truth" som jeg hørte i stykker. Det var et kort minutt av hver sang, og sanger som tittelsporet (som var første sangen Kanye West gjorde for ROC) og "What your life like" spolte jeg tilbake gang på gang på gang. Satt på kjøkkenet til mamma når hun var på jobb og jeg kanskje skulle vært på skolen, men hørte på rapmusikk fra kassettspilleren istedenfor.

Selve cd'en har jeg ennå ikke fått kjøpt. Girson hadde kjøpt den ene som Platon hadde tatt inn. Dette var (like) før rapmusikk (i hvertfall i min lille verden) var noe som ble slengt etter deg, publikum hadde et annet forhold til nedlastning, og ja samplere kom på kassett. Beanie var som en vill hund som ble løslatt foran mikrofonen, som man nesten måtte kneble før verset var over for å få han til å passe inn i sangformatet. Han bjeffet i 16 takter og så måtte de få han vekk derfra. Noen sanger tok de bare beaten av mens han fortsatte å rappe a capella. Beanie følgte opp med min favorittskive fra han "The Reason". Den er god. Kjøp den hvis du ikke har den.


Nå ti år etter er Jay-Z et popikon på størrelse (!?) med Elvis, Michael Jackson osv.

Men, Beanie er ennå litt råere på mikken. Noe mange av dere på bloggen kommenterte når BP3 kom ut.

I dissen sier Beans at Jay ringt til politiet da han så Beans i publikummet på en BP3 konsert. Ikke særlig G . Men det er ikke lett å være G, men det er lett å være hoe.

Syns det var rart å våkne opp og se at Beanie Siegel var en trending topic på twitter.

djgetitrite: "Beanie Sigel" HE PUT THE BULLETS IN HIS GUN AIMING RITE AT JAY-Z'S HEAD WOW I GOT NO WORDS FOR THIS ....
less than a minute ago from web




ObeyCanon: yo @JayZNation you sound like a dickeater. Beanie Sigel aint Game, this is not a gimmick
less than a minute ago from web

onsdag 28. oktober 2009

Children and corpse + Scampi, Chips, Dip & Campari konsert på VIC LØRDAG



Children and corpse playing in the streets spiller ikke på gaten, men på VIC på LØRDAG. Dette er kule jenter. De virker litt skjøre og fine for øret. De slapp akkurat skiven "Honey, I'm home!" og feirer denne, sikkert hver dag, men også på fredag.

Med i prisen er det Scampi, Chips, Dip & Campari konsert også. Dette er et musikalsk firkløver jeg ikke har hørt før. Men de høres gode ut.

Meld deg på facebook eventen her .

eller bare kom uten å si i fra.

Et par ord for Brian Clough



Har fått en del motormunnkommentarer om Tier'n intervjuet i går. Noen sier at han kunne klart å målbinde Tshawe. Jeg sammenlignet han også med Brian Clough.

De fleste av dere vet kanskje ikke hvem han er. Brian Clough er en svært frittalende engelsk fotballpersonlighet som var manager for bl.a Leeds United, Nottingham Forest og Stoke på 70 tallet.

Han var den første til å bruke 1 million pund på en fotballspiller, Trevor Francis. Han var også den første til å bruke 1 million pund på en svart spiller, Justin Fashanu som erstattet overnevnte Trevor Francis. Med det ble han også den første til å bruke 1 million pund på en mer eller mindre åpent homofil svart fotballspiller. Spørsmål : Kan dere nevne NOEN andre homofile fotballspillere? Hvor er de lizzzom.

Brian Clough skriver i sin egen biografi om en samtale han hadde med Justin Fashanu om legning etter å ha hørt rykter om at han gikk på gayklubber:

"'Where do you go if you want a loaf of bread?' I asked him.
'A baker's, I suppose.'
'Where do you go if you want a leg of lamb?'
'A butcher's.'
'So why do you keep going to that bloody poofs' club?"




Justin Fashanu klarte ikke å leve opp til Brian Cloughs mannlige ideal, og mistet under Clough sakte men sikkert selvtilliten, både på og utenfor banen. Til og med hans egen bror, fotballspiller John Fashanu, tok avstand fra Justin og kalte ham en "outcast" i avisen The Voice. Justin Fashanu tok sitt eget liv i 1998. I følge BBC er Justin Fashanu den dag i dag, over ti år etter, ennå den eneste profesjonelle fotballspilleren som har kommet ut av skapet. Men det var en digresjon. Jeg prøver ikke å gi skylden til Brian Clough.

Men som dere skjønner er det tydelige gode og dårlige sider ved Brian Clough. Det interessante er at de som oftest går over i hverandre. Han er god til å snakke. Han har ambisjoner. Han er smågal. Vågal. Perfekt for tabloidene, men ennå for avansert til å kunne virkelig bli satt pris på i sin helthet igjennom dette formatet. Han sa ofte det supporterne (les:mannen i gaten) følte. Engelskmenn som ikke var det minste interessert i fotball skrudde på tv'en hvis Clough snakket.

Filmen The Damned United hadde premiere i England i september. Den handler om da Brian Clough i 1974 skulle ta over Leeds United, etter trenerlegenden Don Revie. På denne tiden var Leeds #1 i england. Don Revie var som en helgen for fansen, og som en far for spillerene. Brian Clough hadde sammen med assistenten sin Peter Taylor gjort lille Derby County til et vinnerlag, og mente standhaftig at selvom Don Revie og Leeds skulle vinne, så ville det uansett være pga skittent spill, skitne triks og generell ufin oppførsel. Clough la aldri bånd på seg selv. Han hadde fått en gudegave gave i form av å kunne provosere. Følte av og til ingen behov for å være rimelig, ihvertfall ikke høflig. Han nevnte spillere, managere, formenn, journalister og F.A representanter ved navn. Det gav han et vanskelig utgangspunkt for å gjøre Leeds til sitt eget. Siden alle allerede hatet ham. Og han hatet Don Revie.

Clough snakket så mye at til og med amerikanere hadde hørt om han. En av dem var Muhammed Ali, bokselegenden som nesten var like kjent for snakkingen som boksingen.



Ali : some fella in london, by the name of brian clough, some soccerplayer or something, I heard all the all the way out in indonesia, they say this fella talks too much, they say he is a another Muhammed Ali, there is just one Muhammed Ali, I'm the talker! Clough I've had enough, stop it!!

Programleder : well are you gonna stop it?

Clough : -No, I want to fight him!

Anbefaler fans av engelsk fotball til å se filmen, som er en fin historie om ambisjoner, galskap, suksess og en mann som snakket helt uten filter. Trailer under!



EDIT: etter spesiell anmodning har jeg lagt ved denne nrk godbiten :

tirsdag 27. oktober 2009

Kor har du gjort av Tigeren?




Tier'n & Lars vs Dj Herkules NRS februar 2006

Fant dette klippet fra National Rap Show for noen år siden. Fra 2006. Jeg var ennå en del av duoen Tier'n & Lars, og vi var å spilte på by:larm i Tromsø. Mange har spurt meg hva som skjedde med Tier'n. Jeg vet egentlig ikke helt. Sammen gav vi ut noe av det kuleste, og noe av det kjipeste, men jeg vet egentlig ikke helt hva som skjedde.

Av og til på sene nattetimer så kommer det speedfreaks til meg på Torgallmenningen og roper :

"OÆÆÆÆÆ. esjje det rappe-Lars og greier. Kor har du gjort av tigeren?!?"

Og så ler de, for de vet godt at han ikke het Tigeren, og de vet godt at jeg skjønner at de driter i hva han egentlig heter. Jeg tror de ler litt av seg selv også, fordi det i utgangspunktet er komisk at de skal spørre meg om noe som helst, og det er ikke noe mindre komisk at de spør meg hvor Tigeren er. Klokken er mye, eller evt lite, så vi ler det vekk.

Det er en del andre folk som har spurt meg hvor jeg har gjort av Tier'n de siste årene. Sannheten er at vi ikke har møtt hverandre siden vi gav ut Kulturclash i oktober 2006. Vi har ingen kontakt, men da jeg fant dette klippet ville jeg vise litt kjærlighet til Tier'n.

For selv om han hadde mye i seg jeg aldri kan sette pris på lenger, så hadde han også en del jeg alltid vil sette pris på. Bare hør på intervjuet. Her er det ambisjoner. Store ambisjoner. Brian Clough ambisjoner. Europacuppen to år på rad ambisjoner.

Klippet er noe han ville kalt "Et norsk hip-hop øyeblikk". Det var det han kalte historier om små hendelser som involverte noen fra det norske hip-hop miljøet, gjerne folk fra forskjellige steder.

Eksempler på norske hip-hop øyeblikk :

En gang før 2000 :

En ung Tier'n vil battle Warlocks i Framohallen i fyllingsdalen. Warlocks vil banke han.

En gang før 2000 :

En eller annen gjør at Christer Falck får urin i håret.

Norwegian Hood 2001 :

John Olav Nilsen sier til Chirag fra Carpe Diem (nå Karpe Diem) at vi (da Freakshow) skal arrangere en konsert med da ukjente Carpe Diem i Bergen. Chirag smiler som om han aldri har vært utenfor Hovseter. Konserten ble ingenting av.

Sommeren 2009 :

Dj Herkules tar meg og Girson med i en båt, og glir gjennom en underjordisk vannkanal inn til Grønland og legger til, før vi drar til Sentrum Scene og varmer opp for Redman & Method Man.

Vinteren 2006 :

Herkules på tlf med Tier'n, er et offisielt norsk hip-hop øyeblikk.

"ja åssen er det å være by:larms rap hype i år da?"

"...nei asså, det eneste jeg tenker på er å vinne den der jævla FUCKIN prisen!!! FUCK Magnus Eliassen, FUCK Davy Crocket Band, nei jeg sverger.... jeg er her i Tromsø folka ser ut som polar-bjørn man, FUCK asså... you is a penguin lookin motherfucker!!"


Når han sier Davy Crocket Band tror jeg han mener et band som heter "Davy Jones Locker". Herlig.
Jeg liker også at han annonserer at vi kommer til å selge "mææææd" skiver i 2006.

"Dette året skal hip-hop selge. Vi skal fixe folk opp ass..."


Han er helt herlig her. Som en Ricky Gervais med rap-referanser. Vi var unge, og la ikke skjul på det. Shit, vi er ennå unge. Vi var på fest når Herkules ringte, så derfor tar det litt tid før samtalen i det hele tatt starter. Tier'n sitter på et rom og prater i telefonen, mens festen foregår i stuen. Jeg og festen sitter og ler og hører på radioen inne i stuen. Det var evig gøy.

"men jaja ja, her er Lars vil du snakke litt med han eller?"

"nei, vi begynner å få litt dårlig tid, Tommy Tee skal ha en weed spesial nå den siste timen."

...

"og la det være registrert, enda en classic samtale med Tier'n & Lars på National Rap Show, snøballen har begynt å rulle, det kan bare bli bedre og bedre i framtiden."

Jeg er ikke helt sikker på om han syns det er gøy å høre på klippet. Men jeg tror egentlig at han syns det er dritfunny. For meg er det ihvertfall en klassiker.

Takk for de gode tingene.

Snaps fra FN dagen

Fått i gang igjen kameraet mitt. Tatt noen snaps fra FN dagen på lørdag. Fin dag. Mye flotte folk. Mye mat. Mye ord. Og glade barn.





















mandag 26. oktober 2009

It takes a nation of 4.6 millions to hold us back


Da jeg var liten var jeg interessert i fotball. Før jeg ble interessert i rap. Jeg er ganske ensporet, litt autist. Som de så fint sier. Jeg bryr meg altså stort sett bare om en ting. Det vet de fleste som kjenner meg. Fra alderen 6 - 13 interesserte jeg meg bare for Brann. Og Leeds.

Jeg fikk pes for Leeds. Det var et modig valg av meg. Egentlig skulle jeg kanskje holdt med Liverpool, for det gjorde min bror. Men min bror holdt jo med Liverpool, og jeg hadde komplekser som hindret meg fra å gjøre det samme som min bror, alltid. For de sa at jeg alltid gjorde det min bror gjorde. De kalte meg for Skyggen. Jeg var visst alltid like bak han. Og dette var et rykte jeg måtte få bukt med. Og det kjapt.

Jeg kunne aldri holdt med Man Utd, de var for populære. For mainstream. For vellykket. Så jeg spurte mamma hvilket lag av Leeds og Everton jeg skulle ta. Jeg valgte Leeds pga de fete draktene, og Everton pga at de var byrivalene til Liverpool. Hun valgte Leeds.

Det var et modig valg. Skikkelig einstøing klubb. Riktignok vant de serien for et par år siden (dette var kanskje i 94), men alle visste at de ikke kom til å gjøre det igjen. Og jeg ville ha et lag jeg kunne gjøre til mitt eget. Jeg ville finne et lag, et lag nesten ut av ingenting, gjøre det til mitt eget, og så vinne alt, slik at jeg kunne si at jeg sa det, selv om jeg hater å si at jeg sa det, men jeg sa det, da ingen trodde på det, da bare jeg og resten av laget trodde på det. Oss vs resten. Jeg ville vinne en ekte seier. En seier så ekte at den ikke hadde blitt vunnet før. Ikke en Man U seier.

Så jeg fikk litt pes for Leeds, siden det var ingen andre som heiet på dem. Fremmedfrykt vet du. Barn er av og til så ondskapsfulle når det kommer til ting de ikke forstår eller vet noe om. Det var en kamerat på Toppe som holdt med Leeds også, men vi var helt i mindretall. Uansett. Helt greit å få pes for å holde med Leeds. Det var halvparten av poenget. Starte ut misforstått, ende opp helt på topp. Den gode gamle greien. Alle elsker underhunden, vet du. Det som irriterte meg var at jeg fikk pes for hudfargen til Leedsspillerene. Ja, det var faktisk en som kalte meg niggerlover fordi jeg holdt med Leeds. Han pleide å se på bildet av troppen vår (ja, eg sier VÅR, og då mener eg altså Leeds sin) og le av Philomen Masinga,Lucas Radebe, Anthony Yeboah, Carlton Palmer, Brian Deane, Chris Fairclough og Rod Wallace. Jeg gidder ikke nevne navnet til han som som sa det men han het Dan.

Det sies at ved begynnelsen av dette årtusenet så fikk Hvit Valgallianse en solid oppslutning ved
urnene på Mjølkeråen valglokale. Det sies at det enten var 3.6 %, eller 36 stemmer. Denne detaljen varierer fra hvem du spør. Noen sier at dette er en skrøne, men samtidig en skrøne med mye sannhet i. Jeg er helt enig. Jeg varierer historien i forhold til hvem jeg snakker med.

Jeg tror kanskje det var sånne ting som gjorde at jeg begynte å like rap musikk.

2009. Twitter :

rebeccaAoslo #igottacrushon @Songzyuuup @LarsVaular and @devinthomas

730no Damn, Lars. Trey Songz, fotballhunk og deg. D må være aksenten din RT @rebeccaAoslo: #igottacrushon @Songzyuuup @LarsVaular and @devinthomas

730no Han blir xxxtra hot i 2010 @rebeccaAoslo RT Trodde brune Oslo Øst-chicks følte @LarsVaular mest. @ChiomaOslo er visst et unntak. Lars er HOT

Det har vært en lang og vakker vei fra einstøing i Mjølkeråen til å bli akseptert av "the community of brune oslo øst-chicks". Men jeg føler at laget skal vinne. Vi skal vinne vår egen seier. Den mest ekte.

For å spytte i øyet til skeptikerene enda litt mer, så avslutter jeg med et bilde av Vegard, gitaristen min, sammen med Charles Barkley. Han har opp igjennom årene fått mange kommentarer for likheten sin. De er som to tvillingsjeler som aldri har møtt hverandre. Jeg legger det med for å vise at vi kan være like selvom vi er fra forskjellige steder. Og det er greit å være ulike selvom vi er fra samme sted. På samme sted.

peace n da middeleast



Hjelp til oppkjøring 2010

Neste år skal eg kjøre meg opp.

I anledningen oppkjøring 2010 så tenkte eg vi kunne planlegge den sammen. Oppkjøringen altså. For det e jo OSS som kjører hverandre opp, helt til vi e oppkjørt.

Årets solbriller var jo en suksess. Hva andre ting vil du se i Lars Vaular kolleksjonen for 2010?

Til nå har vi planlagt:

:Sprettballer
:Nytt album!
:Såpebobler (altså sånne små beholdere med såpevann og blåseinstrument)
:T-skjorter

Jeg tenkte å kjøre opp rundingen. Folk elsker rundinger. I forskjellige farger.

Er det noe dere vil se? Eller ta på? Gode forslag tas i mot med takk, men dere får ikke royalties.

Nam, du må skrive i kommentarfeltet.

lørdag 24. oktober 2009

...kan du huske det stedet eg fant deg?

Har fått en del kommentarer og mails om verset mitt på Skyfri Himmel. Noen lurer til og med om det er en fristil. Det er det ikke. Verset er en blanding av to vers jeg hadde fra før, fra to forskjellige sanger. Jeg satt dem sammen for å få det til å passe inn med historien til Skyfri Himmel. 

Kan du huske det stedet eg fant deg / det va så mye mer enn du va vant te

du hadde aldri vært så langt borte / hadde aldri opplevd netter så korte

for du gledet deg til å våkne / såpass at du heller ville være våken

forelsket i livets gleder / ... på nye steder

eg kan se deg der du satt / i hjørnet av øyekroken min

og ble betatt / av at eg ikkje tok et hint

tok et hint, tok et hint? / du ville tatt hele armen min

du ville bare kjenne varmen, men sjarmen slo på alarmen min

eg eskje din kjæreste, e en annen versjon

velkommen til Sandviken, eg e din kontaktperson.

Visste ikke helt om jeg ville gjøre det her, jeg slipper litt av katten ut av sekken, for denne ideen bruker jeg på en låt på det nye albumet. Men på kontoret sa de at tiden der kattene er inne i sekkene er for lengst over. Det er bare å gønne på. Låten heter "Det de sier om deg" og er produsert av Thomas Eriksen. De to siste linjene er hentet fra denne låten. Denne låten er litt spesiell for meg. I versene snakker jeg til en jente, og det er ikke før i slutten av teksten at du kan være sikker på hva slags forhold vi har. Tanken er at lytteren får endret oppfatningen av alt som har blitt sagt i verset i det de hører sistelinjen, og får kanskje lyst til å høre teksten på nytt, i lys av meningen som kommer på slutten.

Jeg føler teksten passer inn på Skyfri Himmel, men har de siste dagene blitt litt usikker på hva originalsangen virkelig handler om. Hva tror dere?

Eva sa at den handler om en jente som har dødd av en overdose. Jeg hadde liksom ikke fått med meg dette, men teksten er jo veldig i retrospekt, så det passer jo. Min bror Torgeir, han har en helt annen tolkning. Han mener hun ikke er død. Han mener at hun ikke har vært narkoman en gang, bare litt sliten etter å ha blitt behandlet som dritt flere ganger.

Hva den handler om er jo kanskje ikke det viktigste, men hva lytteren får ut av den og føler den handler om. En god tekst har rom for mye tolkninger. Fins sikkert mange flere.

Kom gjerne med dem.

fredag 23. oktober 2009

Og slik glatter du over fyllefadeser.

Tidligere i uken postet jeg en Colin Tilley/Lil B videocollabo, og i serien "sære selvopptatte rappere lager rare kortfilmer" har vi ukens andre video, denne gangen signert Spike Jonze som portretterer den drita, patetiske, komiske men enda populære Kanye West på sin egen måte.

Jeg vet ikke helt om jeg liker eller hater  dette, eller om jeg liker eller hater Kanye, men det betyr vel kanskje at jeg liker det. Ihvertfall litt. 

For dere som ikke kjenner til Spike Jonze, så har han lagd en drøss med fantastiske musikkvideoer (youtube it!), men jeg vil skryte mest av at han har tatt seg tid til å lage en dokumentar om Fatlip fra Pharcyde, rapperen som en uheldig kveld ble veldig intim med en kvinne med penis, og lagde til og med et vers om det. 

I kveld skal jeg gjøre litt som Kanye i begynnelsen av kortfilmen. På Veronica Maggio konsert på Sardinen Usf verftet. Blir fint. Men skal passe på å være klar til klokken kvart på tolv på formiddagen i morgen. 

Da spiller vi på Torgallmenningen. Klokken kvart på 12.

Spiller både med Dj, og med band. To seperate set. ambisiøse greier.

ta med familien, ungene og hele fantefølget.

Hele programmet

I det jeg gikk av scenen sa han til meg :

"Du kan ringe når som helst, bare ring meg, når som helst"

Jeg gikk ned blant de glade publikummerne og stilte meg ved siden av kompisen min Allan. Jeg fortalte hva han hadde sagt.

-Har du telefonnummeret hans då?

-......øh nei.


onsdag 21. oktober 2009

Mobilklipp fra lydverket

23:15 nrk1 i kveld.

"...definitivt ikke en rapper lenger"

Bilder fra Lydverket av "Skyfri himmel" med Bjørn Eidsvåg, Eva Weel Skram og Lars Vaular.

I går gjorde jeg noe jeg aldri har gjort før.

Jeg grep mikrofonen og la en liten rap ned for Bjørn Eidsvåg.  Det var opptak til kveldens Lydverket på Nrk1. Vi hadde ikke øvd og jeg var ikke helt sikker på hvordan det skulle gå. Jeg kom inn i lokalet, og trodde jeg var for sein for øvingen. Alle stod oppe på scenen, bandet klare med instrumentene og sjefen sjøl i fronten. Ved siden av han står en hyggelig jente, Eva Weel Skram og synger fint. 

-Hva har du tenkt å gjøre da Lars?

-Eg har .... det vil si, eg tror at eg har tolv takter.

-Å, du har tolv takter? 

Og så begynte vi. Men vi hadde liksom ikke fått kommunisert tydelig nok hvor i låten jeg skulle begynne å rappe, så første gangen stod jeg egentlig bare bak og lurte på om jeg skulle prikke han på skulderen og spørre om når jeg skulle komme inn. Men eg kulte an med det. Jeg kunne se at Eva fikk med seg akkurat dette, det så sikkert litt komisk ut.

Men så fant vi ut at jeg kunne rappe på noe de kalte "stikket". Jeg var ikke helt sikker på hva egentlig "stikket" skulle bety, men skjønte hvilken del de mente. Det ble også litt forvirring om hvor langt verset mitt virkelig var, og jeg, usikker av natur når det kommer til egne telleferdigheter, hadde egentlig ikke så mye å svare med. En i bandet sa derimot at det faktisk var tolv takter, slik jeg først tippet.

Jeg fant ut at jeg kunne legge sistelinjen to ganger for å understreke den litt, og på andre gjennomgangen av låten så jeg at Bjørn forstod hva jeg sa på avslutningen. Han stod foran meg og snudde seg litt brått som om jeg bannet i kirken (i mangel av bedre uttrykk), men på en god måte. Det var kult.

Vi kjørte igjennom låten noen ganger til, også gikk jeg litt rundt i byen og ventet. Satt oppe i Torggata og hørte på de nye sangene mine. Fin selvtillitsboost.

Jeg snakket med han der Dansken som var på programmet for å snakke om ikoner og spesielt 2pac. Han sa at han likte platen min, og var dødshyggelig. Og så sa han til meg "vi har ventet på deg".

"vi"

Jeg er ikke sikker på hvem "vi" er, men jeg ble veldig glad. Jeg håper ikke at det er de nakne, pæreformete Yoga Fire-kroppene han mener med "vi", men det er jo en slags tillitserklæring det og. Uansett var det dødskult sagt.

Jesse hadde tidligere på kvelden blitt med ned til Internasjonalen, men han dro desverre før vi spilte. Synd, for Lydverket kjørte opp "Drabant" som ukens Elsk før jeg gikk scenen. Da bandet så at jeg ble litt ivrig da sangen kom på, tok Bjørn ordet.

-Kem e dette?

-En kompis av meg,

(hører på låten)

"denne går ut til de som pusher pakker"

-Det e Jesse Jones, en kriminell svarting.

-Er han fra Bergen?

-Nei, han e fra Groruddalen.

Legendarisk. Det var en stor kveld for norsk hip-hop.

Og så spilte jeg med Bjørn Eidsvåg og Eva Weel Skram en ny versjon av Skyfri himmel. Det har jeg aldri gjort før. Dette var fett å være med på. Takk til alle som var med på det!

Sjekk det ut på lydverket i kveld på nrk1!

søndag 18. oktober 2009

"Vet ikke helt om jeg er en rapper lenger..."

WOW

Lil B er som en svart blanding av Lars Vaular, Ben Stiller og Ian Brown. sjekk an ut.

anbefalte låter:

"We can go down"

"Death of rap"

"I'm God"

"Good morning"

I tillegg til å være en sær type, så er produksjonen spennende. Hvis du vil slippe å søke deg i hjel på youtube, så er det en samling med låter på www.cocaineblunts.com bare søk på navnet hans der.

onsdag 14. oktober 2009

I'm not looking 4 a nu-england

Billy Bragg holder koken. Søtt lite klipp der den unge gutten Ozzie viser fram noen fine rockstar poseringer, mens gamlefar spiller "A New England". Koselig.

"In the front row away to my right I become aware of a little kid leaping around during the songs, playing a toy electric guitar. He is active all night, windmilling his arm like a tiny Pete Townsend and throwing some classic guitar hero shapes. His name is Ossie and, the end of the show, I invite him up to perform with me during "A New England." He steals the show."

mandag 12. oktober 2009

Bilder fra Sentrum Scene

Siden jeg loket kameraet mitt, så tok heldigvis Lars Kristian Nerbø ansvar og tok noen fine bilder fra Tommy Tee Releasen på Sentrum Scene torsdag. Sjekk ut!!
Kan også se flere bilder påblingstudio.no


Supa Sayed drepte det på Sentrum Scene.