mandag 30. november 2009

Lille Ali


Eg har en liten tjommi som heter Ali. han e type 11-12 år tror eg. og dødskul. han pleier å spørre meg ke det går i, og når eg skal fortelle han ke det går i, så avbryter han meg og sier ting som :

"okey, mann, fett det, eg må stikke. eg ska t byen med damen min."

god stil.

I dag gav han meg en lyd på facechatten.

Ali 1:47pm

Laao

Lars 1:48pm

laoen

Ali 1:48pm

Skjer

Lars 1:49pm

jobber

Ali 1:49pm

med ka

Lars 1:52pm

ka tror du haha
med å være lars vaular

Ali 1:53pm

får du vet ke det går i de det ståri med deg

Lars 1:53pm

ja visst
du vet

Ali 1:54pm

Bergens største raper in the buildning

Lars 1:55pm

hahahahahahah

Ali 1:55pm

Jeg er ÆRLIG!!

Lars1:56pm

ja, men når du skriver raper med en p istedenfor to, så betyr det voldtektsmann

Ali1:56pm

dam shitttt!!!

Ali 2:12pm

Jeg hører på Tommy Tee med Jesse Jones & Lars Vaular - "Først og fremst"

Ali 2:14pm

her er noen rim du kan bruke på rapper
-:
De tok veien men vi tok snarveien
Jeg følger drømmen men de følger srtømen
strømmen

Mostar 2003, del 3




engangskamera fra vinduet.

(NB! For dere som lurer, delene i Mostar 2003 kommer ikke i kronologisk, alt er bare bruddstykker fra dagboken min, samt hukommelsen.)

Språkbarrieren har vært vanskelig å komme rundt her. De fleste snakker litt tysk, men jeg snakker ikke litt tysk en gang. Jeg snakker knapt litt fransk. Ihvertfall ikke tysk. Så det har ikke blitt så mye prat på meg, jeg sitter og observerer mest. Det pleier jeg å gjøre til vanlig og, men da forstår jeg jo hva som blir sagt. Her gjettter jeg, og lager egne historier i hodet basert på stemningen i stemmen til den som snakker og sånn. Jeg nikker og smiler mye, det er helt sikkert. Det er jo bare Leo jeg kan snakke norsk med her. Det gjør for så vidt ingenting, jeg trenger ikke forstå språket for å skjønne og føle at Peka og Mira som vi bor hos er gode folk.

Manu skal komme i morgen, men vi er ikke helt sikker på hvordan eller når. Da vi skulle ta bussen fra Oslo hadde han ikke passet sitt med seg, og bussen går bare en gang i uken, så han måtte vente en uke til neste gang. Vi er spent på hvordan det skal gå. Først må han komme seg ned til Sarajevo med bussen på egenhånd. Det bør gå greit nok, selv om det sikkert er kjedelig for han å ikke kunne snakke med så mange. Men det er jo bosniere som bor i skandinavia som er på bussen så han kommer sikkert i prat med noen. Språkbarrieren er verre her i Mostar enn på bussen hit føler jeg.

Det er i Sarajevo det begynner å bli vanskelig for Manu, for der må han finne ut når det går en buss til Mostar. Eller om det går en buss til Mostar (!). Vi tror bussen kommer om kvelden, slik at hvis det ikke er en korresponderende buss, er han pent nødt til å finne seg et sted å sove for natten. Hva som skjer når han kommer til Mostar vet jeg ikke. Leo sier at vi må henge litt ut på bussterminalen på de mest sannsynlige tidspunktene han kan komme. Får håpe han holder seg litt med skandinaverne. De han kan kommunisere med.

*krysser fingre*

*smiler høflig*

lørdag 28. november 2009

mpc 4 da people

sitter hos store p.

vi hører på gårsdagens nrs på p3 og prøver å finne ut av en mpc 4000 uten håndboken. for dere som ikke vet så er en mpc en maskin med mange knotter og knapper som man kan lage musikk med. store p har fått et lite studio av utstyr i stuen sin og jeg tenkte at han måtte kjøre seg opp med mpc og.

eg har troen.

fikk en svær pakke i posten.

den kom fra tyskland.

i pakken var det dødsmye klær fra carhartt.

det må ha vært i 1997 jeg for første gang kjøpte et plagg med mine egne penger. det var ikke et plagg jeg arvet, det var ingen som valgte det ut for meg. jeg var til tider smart i klesveien før dette også, for jeg arvet alle levisbuksene til brødrene mine. og levis lever for alltid. men dette plagget var mitt eget valg. det var en carhartt piquet. Jeg kalte det for en skjorte på den tiden.

Nå er de down med meg.

onsdag 25. november 2009

Skriver kurs i Fana

Denne uken har jeg skrivekurs i Fana.

-skrivekurs oppe i fana drikker tropicana-

Vel å kalle det et skrivekurs er kanskje å tøye begrepene littegranne. Jeg kaller det et inspirasjonskurs. Alle som kommer på disse kursene driver som oftest med forskjellige uttrykk, er på forskjellige stadier, og prøver å komme seg til forskjellige steder. Så det er vanskelig å ha et opplegg som funker for absolutt alle. Det jeg pleier å gjøre er å snakke om musikk, fordi det er jo det alle har til felles, og alle liker å snakke om. Men hvorfor liker vi det? Hva er det som gjør at vi liker A men kanskje ikke B? Jeg snakker om hvordan jeg skriver låter, hva jeg liker med forskjellige låtskrivere og hvordan forskjellige sjangre lar deg bruke forskjellige uttrykk. På dette kurset har jeg fire ungdommer der to av guttene er rappere, den tredje er sanger, og den eneste jenten i gjengen er en ung singer/songwriter. Det er kult å henge ut med de og prøve så godt jeg kan å svare på det du lurer på. Singer/songwriter jenten Silja skrev sin første rap bare for å utfordre seg, og det er inspirerende å se noen bare kaste seg ut i noe, uredd og upretensiøst.

I dag er siste dagen, men på søndag spiller jeg konsert i Fana Kulturhus og to av guttene på kurset varmer opp. De er en duo og kaller seg Begrip. De er 16 år. Eller han ene er femten. Men han blir 16.

tirsdag 24. november 2009

...en liten bit av Norge i Kenya




Takk til Ken med familie og venner for å representere med Lars Vaular solbrillene, much love!

Surprisefest for Leo

Den store mannen hadde bursdag på lørdag. Han er født samme dag som Andrew. Samme dag, samme år. I hvert sitt land. Også endte begge opp i Bergen. Det var en tredje kar, Beivar (er ikke sikker på stavingen), han ble også født på denne dagen, i et tredje land. Også ender de alle opp i Bergen. Det er pussig.

Vi pleier å samkjøre festen til Leo og Andrew, men siden Gjengen var og spilte i Oslo, måtte vi klare oss uten han. Men fest ble det. Angela gjorde en kjempefin jobb med å stelle i stand, men hun er litt kamerasky så det nærmeste jeg kom et bilde var av hendene hennes som skjærer jordbær. Gode jordbær som man dypper i sjokolade fra sjokolade fontenen. Sophistifunk. Sheikh, Keba og Girson ordnet soundsystem. Vi har ikke gitt noe navn til soundsystemet vårt. Er åpen for forslag.



















mandag 23. november 2009

tilfeldige tanker pt: pepperkakebyen.

Noen tok en Rick James på natt til søndag og tråkket på pepperkakebyen. FUCK YOUR GINGERBREAD HOUSE liksom.

Vil påstå at pepperkakebyen er MER for voksne enn for barn. Uten at det er saklig da.

De som har gjort det her virker som noen utrolig kjipe folk, men seriøst. Ikke vær redd, synderne skal få sin straff.

Jeg mener:
Vi har nemlig det mektige, mektige politiet på saken dere, og de har sirkler seg inn på de mistenkte. De karakteriseres som tapere sosialt, tapere i sport, så vel som tapere i skolen.

(for ordens skyld var John Olav Nilsen & Gjengen i Oslo, og jeg og Fjorden baby! har også alibi).

Politiet har også konstatert at det er snakk om gutter, fordi ingen jenter kunne gjort noe sånt. (!)

I tillegg så har vi BA på laget. Med alle avisens sider til disposisjon. Dette ordner seg folkens.

Ikke vær redd.

Det slår meg likevel at de som har ansvaret for at en pepperkakeby blir plassert på Torgallmenningen midt om natten uten vakthold i julebordsesongen burde se seg sjøl i speilet også.

fredag 20. november 2009

Lille rapper...



Til deg, lille rapper.

Du som skal komme med mixtape, album, gateplate eller hva enn du vil kalle det.

Ser du disse femtenåringene? de har ikke slips fordi de er styyylish, de har slips fordi de kommer rett fra skolen. Det er skoleuniformer altså. Men de rapper sirkler rundt deg.

så stikk og øv.

Joddski & Valentinerne - Alt kan repeteres

torsdag 19. november 2009

Menn i skogen


Nils, Eirik, Jon Iver, Pål og Espen er Grand Island. I skogen så vel som på scenen.



Grand Island kommer med nytt album i 25.januar 2010. Dette er deres tredje album, og har fått tittelen Songs from Östra Knoll 1:22. Det blir releasefest på Parkteateret 30.januar, så nå har du god tid til å holde av den datoen.

Mer generell info om bandet kan du lese på myspacen deres, der du også kan høre den nye singelen deres Angelila som fra i dag av er listet på petre.

Jeg har vært så priviligert at jeg har sittet på et par av øvingene deres for mange år siden før de gav ut sitt første album, har fulgt utviklingen deres og gleder meg skikkelig til å høre den nye platen i sin helhet. Her er et lite intervju jeg har gjort med mannen bak tangentene i bandet, Jon Iver Helgaker.


Hva er Östra Knoll 1:22 ?

Hvis du tar frem et kart over de svenske skogene i Värmland, vil denne tittelen guide deg frem til det huset hvor skiva ble unnfanget. Vi tilbrakte Desember der i fjor for å lage låter til skiva. Spilte til 8 om morgenen, sov litt, hogget ved, spiste... slik gikk jo dagene, og slik ble det også musikk av. Vi kom hjem med 13-14 låter.

Kult. Platen ble altså spilt inne tjukke skogen. Dere har også en del bilder av dere ute i skog og mark, er det slik at dere er friluftsmennesker, eller er det bare image?

Vi er i hvert fall en del skogsmenn, selv om det kanskje er Eirik og Jeg som er de ivrigste. Jeg har tråla marka (Nordmarka red. anm) i mange år. I gamledager var vi på fylla fredag kveld og i marka lørdag til søndag. Det er kanskje den beste måten å gjøre en helg. Det vet du jo selv Lars, du virket å kose deg da jeg tok deg med og satt deg ned ved siden av leirbålet.

Det skriver jeg gjerne under på. Jeg ble sykt imponert over hvordan du klarte å lage lasagne med et bål, en kjele og en panne. Mens vi snakker om mat, er det noen i bandet som absolutt ikke får lage mat på hytta?

Nils lå dårlig an i noen år, men han skal ha for at han leverer sterkt om dagen!

Noen blomstrer seinere enn andre. Har dere teltet sammen?

Telt er for pyser. Åpen himmel er for mannfolk!


Ekte mannfolk har flammer og flagg.



På hvilken måte har skogen påvirket skapelsen av det nye albumet?

Jeg tror det har lagt lista for låtene. Det er litt mere ro over hele albumet, i hvert fall i forhold til de 2 andre. Det er ett eller annet som skjer når man har en peis som knitrer i bakgrunnen når man lager musikk...fuck, det hørtes sykt hippie ut! 

Haha. Gegen hippie! Selv om både peis og leirbål er veldig koselig, det er jo ikke å komme utenom. Hvem i bandet er flinkest i skogen?

Hmmm. Hvis vi hadde blitt sluppet ut av et fly i bushen for så å klare oss selv, hadde nok jeg levd lengst. Eirik hadde ligget partert i en deilig marinade av sopp og urter ved bålet mitt, og de tre andre hadde nok vært borte allerede første natta...

Videoene deres er kule. (sjekk ut Wish it was summer) Hva slags ideer har dere til denne platen reint visuelt?

Vi jobber med cover i disse dager. Samarbeider med en londonkunstner og en kompis fra New Zealand. I tillegg jobber vår gode venn Lars med ny video om dagen. Han vant jo i Grimstad for forrige video (Love in decay), så jeg tror dette blir bra! Lars har filmet oss siden vi spilte på Bylarm i Tromsø i 2006, så han har mye morsomt på tape jeg regner med at finner veien til en video...

Da er det nok mye å ta av! Dere har spilt over Europa, og brukt mange timer i bil sammen. Har alle lappen? Er det noen som er redd når noen andre kjører liksom? På autobaaaaahhhn i 150 lizzom

Alle har lappen. Spiller ingen rolle om man er redd når man har kjørt i 17 timer.. man må bytte. Vi har heller aldri hatt en bil som har gått i 150... 

:-)

Første turneen vi gjorde i Europa kjørte vi 600 mil på 12 dager eller noe slikt. Bookingfyren vår sendte oss på kryss og tvers av Europa. Vår trofaste Hiace så ut til å holde hele turen, men brøt sammen ved Tusenfryd 2 mil fra målet... Da hadde vi kjørt nonstop etter å ha gått av scenen kl 0300 i Hamburg. Var ganske dårlig stemning i bilen som stod bakpå Falkens redningsbil på vei inn i Oslo…





Den nye platen kommer på nytt selskap, har dere noen tanker om det?

Nei, hva skal man si. Det viktigste for oss er å jobbe med folk som er engasjert og sugne på bandet, og det er de på Tuba. God stemning all the way, og flinke folk. Tror dette blir bra jeg!

Angelila er første smakebit fra albumet. Er den representativ for lyden som kommer på den nye platen?

Denne skiva er i hvert fall et steg videre fra der vi har vært. Tydeligere enn før, ikke lesset på med alt vi har klart. Smartere er kanskje ordet jeg er ute etter..
Denne gangen har vi fokusert på melodiene, og da ikke alt for mange melodier, vi har heller trukket essensen ut av låtene. Vi har brukt mange timer i øvingslokalet for å få det slik, arrangert på mange forskjellige måter, prøvd ulike løsninger. Angelila tror jeg til og med vi spilte inn 3 ganger før vi var fornøyde, mens andre låter er tatt på første taket.

På hvilken måte skiller den nye platen seg fra "Say no to sin" og "Boys and Brutes" ?

Tydeligere melodier, ikke så masete, men fortsatt veldig Grand Island. Veitafaen jeg... jeg mener i hvert fall at det er tidenes Grand Island plate, så får disse anmelderne sette oss på plass som vanlig! Det er de som er de nye rockestjernene veit du!

Ja, nettopp. Det er jo derfor jeg blogger så mye! Dere blogger ikke så mye, men gjør mye annet. Blant annet er dere flinke til å legge planer syns jeg. Hva er planen for 2010?

Først og fremst skal vi jo på turne med Kaizers, sørge for at folk er varme og gode. Deilig at vi skal gjeste store steder, og det ryktes om at mye allerede er utsolgt! Grieghallen i Bergen, Sentrum Scene i Oslo, Folken i stavanger og Samfunnet i Trondheim. Blir ikke finere enn det.

Etter det håper vi jo at Bylarm lar oss vise oss frem for delegatene. føler vi fortjener det etter mange år med hard jobbing.

Norgesturne blir vel etter det, og så maser jo bookingmannen vår i Tyskland på at vi skal ta en ny runde. Det er ingenting som er bedre eller verre enn en skikkelig tysklandsturne!.

Det som er sikkert er at det viktigste for oss er å fortsette å gi ut bra skiver og henge ut som den vennegjengen vi er. Alt annet er bonus.

Vi har verken lysten eller teften til å stikke hue vårt frem overalt slik man må i Norge for å få oppmerksomhet rundt musikken. Ta Yoga Fire for eksempel. De har mer spalteplass enn noe annet norsk band, og så handler det om alt annet enn musikk. Der er ikke vi.

onsdag 18. november 2009

Tøff med caps



Coveret til nye albumet til Slaughterhouse - Tøff med caps.

Telefon

I går ringt det en dame som sa at jeg hadde mistet solbrillene mine. Jeg forstod aldri helt hvor de ringte fra.

-Heter du Lars Vaular?
-Ja.
-Savner du noen solbriller?
-Hæ?
-Vi har funnet solbrillene dine.
-Tror kanskje de ikke er mine...
-Ja, men det står navnet ditt på dem.
-Ja, men jeg tror ikke det er mine, det vil si, de har kanskje vært mine på et tidspunkt men før du fant dem tror jeg at de var noen andre sine.
-Vi fant dem på Krokvelden. Du var her på Krokvelden, ikke sant?
-Hva er Krokvelden?
-Var du her på Krokvelden?
-Nei, du skjønner selv om navnet mitt står på brillene så betyr ikke det at jeg eier dem. Det er mange som har sånne briller det står navnet mitt på.
-Okey, nei jeg bare ringte siden det stod navnet ditt på og tenkte du ville ha tilbake brillene dine, for vi holdt på å kaste de i søppelspannet.
-Det er ikke mine, men ikke kast dem da, gi de til noen som vil ha dem, eller kanskje vedkommende som var på Krokvelden.
-Ok.
-Takk, håper du får en fin dag.

mandag 16. november 2009

Rapport fra Kenya

Liten stemningsvideo fra Ken og fotballguttene våre i Kenya.

Søvnig søndag med Kråkesølv.



Petter, Kristoffer, Fredrik & Thomas.




Kråkesølv har ingen frontfigur selvom Kristoffer sniker seg litt foran her.

For dere som ikke har hørt Kråkesølv, spiller de norskspråklig pop med fine fraseringer og følsomme tekster. Bandet gav nylig ut debutalbumet Trådnøsting som har høstet svært gode kritikker i landets aviser. På lørdag spilte Kråkesølv sammen The New Wine på Verftet. Det ble stor fest. Mange unge gutter og jenter der, i fri dressur på Røkeriet. The New Wine hadde en backdrop på scenen som var stor. Den var sånn Pink Floyd stor liksom, gigantisk. Som The Wall. Det var skikkelig artsy. Men ennå ikke helt artsy fartsy da. Det var fint.

Kråkesølv er ikke så artsy, til tross for at trommisen Thomas er grafikerlærling og brødreparet Petter og Kristoffer studerer journalistikk. Det er noe lunt, gjenkjennelig og naturlig ved utrykket deres. Og de har bilder av seg selv i skogen iført strikkegensere. Sistemann i kvartetten, Fredrik, liker hip-hop. Han namedropper trønderrapperen Bad Spit hvis han får sjansen, og sier at han alltid har vært interessert i norskspråklig hip-hop.
De er muntre gutter, fornøyde med gårsdagens konsert og glade for at det er ganske varmt i luften til å være november.

-Er det alltid sånn i november i Bergen?



Katarina som synger på sangen Hjørnebrikke er med guttene på tur. Hun gjorde også en Annie cover sammen med The New Wine i går. Jeg vet ikke helt hva sangen heter. Kjærestene til The New Wine laget god mat til dem visstnok. Forholdet de to bandene mellom høres så idyllisk ut. De spilte samtidig på Træna i sommer, og fant hverandre gjennom å knuse ananas sammen. Om natten.

Det er søndag og vi er alle litt slitne fra lørdagsnatten som akkurat tok slutt. Jeg er sikkert mest sliten, og irriterer meg grenseseløst over at Godt Brød tar seg betalt ekstra for å ta ost på focacciaen min. Første gang jeg spiste der for mange herrens år siden gikk det an å få en matbit for under femtilappen. Rikelig med pålegg, rikelig med grønt, rikelig i det hele tatt. Jeg smakte brie for første gang der. Nå må du betale 8 kroner for å i det hele tatt få med ost. Godt Brøds kronglete vei fra liten til stor bedrift gir et offentlig ansikt til ordet sellout. FUCK GODT BRØD liksom. Men de har søte ansatte i fine hvite drakter. Hæ, har dere ikke brie? Vel da investerer jeg åtte kroner i kvitost. Kjør meg opp.

I alle fall.

Jeg ber Thomas si noen ord om Fredrik. Ideen var at hvert medlem i bandet skulle få høre noen fine/stygge ord om seg i fra en av de andre guttene. Istedenfor blir det en slags kollokviegruppe der alle sier sin mening om hver og enkelt. Litt uoversiktlig men det ordner seg og gir mening på et vis. Her er noen stikkord om guttene. Det er av og for Kråkesølv. Eller for og av Kråkesølv. Akkurat som F.U.B.U. For Us By Us.

(nå lyger jeg, jeg har lagt til et par selv. Men bare et par. Bare for å ha det på det rene)

Fredrik.

-spiller gitar og synger
-diffus fortid
-mye livsserfaring tross ung alder
-ordsmed
-fascinert av hip-hop.
-men også metal.


Petter.

-spiller bass og synger
-yngst
-stille vann har dypest grunn (!!).
-glad i analysere låter.
-småspiller på bassen på øving. Fikk en gang beskjed om det. Tok det tungt.
-later som han er en streit fotballkis.

Kristoffer

-spiller gitar og synger
-er eldst
-drikker ikke
-er ringforlovet (med Katarina!)
-skriver søknader
-treig, godtroende, lettlurt, og mest ansvarlig.

Thomas.

(Jeg er ikke helt sikker på om Thomas er en gud i gruppen, men han var sistemann til å bli beskrevet, og kanskje de følte de måtte dra litt på, siden vi egentlig hadde glemt han og jeg hadde pakket ned pcen og alt. Eller kanskje han bare er bra.)

-Geni.
-Sykt kreativ fyr.
-Spiller masse instrumenter.
-Spilte egentlig bass i bandet.
-Men begynte å spille trommer for trommisen kom aldri på øving.
-Flink grafiker og har mye å si for utformingen av bandets design.
-Veldig god på telefon
-Går foran når de går sammen på gaten
-Langt foran
-Faktisk hvis du ser på Lydverket Spanderer med Kråkesølv så går han langt foran de andre med en shaker i hånden.

Kråkesølv liker bowling. De er med i bedriftserien i Bodø, og du kan følge bowlingsesongen med argusøyne på bowlingbloggen deres Kråkebowle. Det står at bloggen også handler om Yatzy, men det er hovedfokus på bowling uten tvil. De har egne bowlingkuler og alt. Jeg foreslår for dem å spe på med Kråkesølv bowling merch til neste år. Egne bowlingsko og sånn. Vet ikke helt om de liker ideen, men de virker veldig positiv til egne pussekluter.

Thomas og Petter er født på nittitallet. I 1990. De syns det er gjevt fordi det er så enkelt å vite hvor gammel man er til enhver tid. De vet f.eks ikke på sparket hvor gammel noen som er født i 1984 er. Jeg svarer at jeg er 25, og født i 1984. Jeg er enig i at 84 skaper mer problemer enn 90. Men jeg prøver å huske hvor gammel jeg var i fjor og så plusser jeg på et år. Da blir det ikke så vanskelig.

fredag 13. november 2009

Tilfeldige tanker pt bloglife

Man skriver liksom blogg om ting som skjer, men når det virkelig er ting som skjer så har man ikke tid til å skrive om dem. Slik er det litt for meg om dagen. Jeg beklager, for jeg vet jeg har et ansvar ovenfor dere mine lesere, og jeg vil helst ikke forsømme dere.

Tilfeldige tanker:

*Har funnet maaaange gamle bilder, digitalisert. Både fra Bosnia og omegn. Skal flekke dem opp så snart som mulig. I den rette sammenhengen.

*Hvis jeg skal bytte en hjerteklaff, vil jeg bytte den med en griseklaff, og ikke en kunstig klaff. Griseklaffen må man bytte ut etter ti år, men den kunstige klaffen kan man beholde hele livet, så lenge man går på blodfortynnende medisiner.

*Husker dere Koss høretelefonene jeg kjøpte for to uker siden i mobilbutikken? Gjett hva, de har sluttet å virke. Alt jeg ville ha var noe å høre musikk på!! Så nå kanaliserer jeg all sinne og harme mot høretelefonene/mobilbutikken. Det som er kjipt er at livsgarantien har en behandlingstid på ca tre uker. Merker at jeg ikke er helt klar for å vente i tre uker for et produkt som varte i to. Jeg føler også at jeg har brukt så mye penger der nå (på ingenting, egentlig bare på å være høflig og late som om jeg er enda dummere enn jeg er) at de burde slengt produkter etter meg på livstid. Det er som om det ikke lenger bare handler om dårlig kundebehandling, på et sted ble Lars vs mobilbutikken mer som et sosialt eksperiment.

*Kråkesølv platen jammer hardt. Spesielt Skredder. Den er veldig god. Anbefaler alle å kjøpe Kråkesølv platen og høre dem når de spiller med The New Wine i Bergen. Kråkesølv synger på norsk, har gode tekster, men kanskje først og fremst dritbra flow. YEAH. SHIT IS REAL. Så ikke la dere lure av de søte melodiene og skjønne (!) frisyrene, Kråkesølv er real hip-hop. De lager ikke hip-hop da. Men, Kråkesølv guttene kom på min første Bodø konsert, og han ene fortalte at han hørte på Tier'n & Lars - Tilbake til stripa back in the G. Det er real hip-hop. MASSIVE RESPEKT TIL KRÅKESØLV MASSIVEN.

tirsdag 10. november 2009

Mostar, 2003 del 2



Vi sitter på bussen hjem til Norge.

Den gikk fra Sarajevo, og bussstasjonen er stort sett det eneste vi har sett av hovedstaden. Da vi kom var det mørkt, og vi har egentlig bare brukt OL byen fra 1984 som bussholdeplass. Da jeg kom nedover hadde jeg litt py på det, men den gode og lett gjenkjennelige patriotismen i Mostar har endret litt synet på det. Jeg tar det ikke så tungt. Vittige tunger sier at luften i Sarajevo stinker sånn at fuglene flyr med ene vingen og holder seg for nesen med den andre. Eller de sier ikke det, for dette er en sånn visuell vits der fortelleren bruker kroppspråk for å gjøre det morsomt.

-Fuglene i Sarajevo flyr sånn :

(vitsemakeren flakser med begge armene, men bruker den ene hånden til å holde seg for nesen.)

Klassisk mindre by vs hovedstad humor. Jeg kan kjenne meg igjen. Eller kanskje det virkelig stinker der. Jeg fikk uansett ikke tid til å lukte.

Har kjøpt en haug med piratkopierte mixtapes og album. Fikk skrevet en hel haug med tekster i Kroatsia. Der fant vi også på alias til Manu. Tier´n. Som i nummeret til Maradona. Kanskje vi også bare skal kalle han Tallet. Det er en kul greie. Vi har skrevet en del låter sammen, i tillegg til soloting som jeg pusler med. Både på norsk og engelsk.

Bussen gikk grytidlig fra Mostar, så tidlig at magen var helt i ulage. Verken sulten eller mett, bare uvel. Leo hadde tydeligvis ikke samme problemet som meg, for vi stoppet ved en lammerestaurant på veien mellom Mostar og Sarajevo klokken seks om morgenen og han kastet i seg babylam. Det fins ikke noe sånt i Norge.

-Det e babylam mann, det smelter på tungen.

-ærghhh... eg orker ikkje

-Du kommer til å angre mann. Det fins ikkje no sånt i Norge.

Jeg angret allerede da på at jeg ikke prøvde.

I setet foran meg sitter det en røslig kar. Krøllene i det feite sorte håret hans danner en nydelig hockey. Han ser preget ut. Det er jo en del folk her nede som ser preget ut. Men de fleste fremstår som mer såret enn hevngjerrig, ihvertfall når de ser på meg. De ser nok at jeg har snille øyner uansett. Men han her nøler jeg med å se for mye på. Det er nesten litt vanskelig, for han har litt av en look. Han ser ut som en tidligere kriger. Han ser litt ut som John Rambo når han ikke er i krigen. I mellomtiden liksom. I mellom First Blood, Rambo 2 og Rambo 3. Når han er aleine og filosoferer, lager keramikk og hempkurver og prøver å finne seg selv igjen. Mannen på bussen har faktisk en tattovering av Rambo på overarmen. Rambo med et maskingevær. Dødsekte.

Leo snakker litt med han.

-Jebote, jel' to ti Rambo tatoviran na ruci?


-Nije, ovo je Rambo dva.

Leo ler, ikke så høyt som han pleier, men han ler. Latteren er nesten litt avventende. Men det er god stemning.

Ikke så lenge etter stopper bussen, og vi tar en røykepause. Leo forteller på norsk hva de snakket om.

-eg sa til han sånn "fet tattovering du har...det e Rambo?" ... så svarte han bare :



"Nei. Det e Rambo 2."

fredag 6. november 2009

tilfeldige tanker pt: en liten en.

Hei, har ikke fått skrevet for jeg er i oslo og lager musikk. Har spilt inn med Tommy Tee i går, også skal jeg tilbake der i dag. Tar med kameraet, Vågard har så lyst at jeg skal ta bilder.

Små øyeblikk fra gårsdagen :

1) For hver beat jeg plukker sier Tommy "å, den hadde jeg ikke trodd du skulle like, nå overraska du". Jeg er full av overraskelser.

2) Elling fra Gatas Parlament hang ut og hørte på når jeg spilte inn. Han har rottehale og fortalte masse røverhistorier om Blitzere, nazister og voldelige traktorlesber. Det var stas. Jeg vet ikke helt om jeg skal fortelle dem videre, for Gatas Parlament holder seg til g-koden, det er jeg sikker på. Så jeg skal ikke fortelle dem videre, men det var godt stoff, stol på det. Passende nok spilte jeg inn en slags politisk satire i går. Helt tilfeldig, men gøy at Elling var der og kjørte opp stemningen.

3) Hotellet.

Jeg er lost in translation på det her hotellet. Det skjer alltid. De skulle bare hatt en bar så hadde jeg karaoket ut hele oslo på bill murray-kjøret. De har hårføner her, men den er skikkelig dårlig. Den suger. Som barn elsket jeg å blåse varm luft fra føneren over ansiktet, mens jeg stirret på glødetråden inne i der. Men denne her blåser bare skitten gammel varm luft. ÆSJ. Og glødetråden er skikkelig morken.

Får sjekke ut noe tv. Faen volumknappen på fjernkontrollen virker ikke. Må reise meg. argh.

Fikk en kink i ryggen i går.

tirsdag 3. november 2009

Mostar, 2003




Det er sommeren 2003. Juli.

Jeg er på besøk hos Leo.

Når jeg sier at jeg er på besøk hos Leo, betyr ikke det at
jeg er hjemme hos han i Løvstakken, men hjemme hos onkelen og tanten hans i Bosnia. Mostar. Hjembyen hans. Det er skamvarmt her. Mostar ligger i enden av en fjord og er omringet av fjell. Det kommer varm luft inn fjorden, men den varme luften klarer ikke å komme seg videre på grunn av fjellene. Litt som et slags motsatt Bergen, der regnskyene er byttet ut med varm luft. Så det er varmt.

På det ene fjellet har katolikkene reist et svært kors som kaster en usynlig skygge over byen som deles i to av elven Neretva. Jeg liker ikke synet av det korset. Det ser mektig og undertrykkende ut der det dominerer på fjelltoppen. På den ene siden av elven Neretva bor det muslimer, på den andre siden bor det kroater, og tårnene til kirkene og moskeene bygges ivrig på begge sider. Krusifiksene på smykkene henger utenfor skjortene til de på ene siden, og det virker som flere og flere på andre siden har latt skjegget gro. Leo mumler noe om at folk ikke var så opptatt av tydelige religiøse tegn før krigen. Så mumler han noe om at det kanskje bare var han som ikke var så opptatt av det.

Vi drikker en kopp søt, sterk kaffe som gir meg tilbake litt av energien solen har tatt fra meg. Vi har kjøpt mange nye cder, piratkopierte album som ikke er kommet ut i USA en gang. Bubba Sparxxx - Delieverance, er i discmannen min. Leo setter på Gentleman - Journey to Jah på en liten boombox. Det er ikke vits å være på gaten med solen rett over hodet. Leo, Manu og jeg sitter i skyggen på altanen. Natten før var vi på taket av blokken til langt på natt og drakk pils under den åpne himmelen. Vi spiste også kaker, det var melis på dem tror jeg.

I trappeoppgangen i blokken til tanten og onkelen til Leo er det skriking. Vi går ut i oppgangen for å se hva som skjer. En eldre dame følger oss opp trappene til nest øverste etasje. Det er sikkert niende eller noe. Den eldre damen og Leo snakker på bosnisk. Inne i leiligheten hennes ligger ektemannen nærmest livløs i sengen. Han er svært gammel mann. Og en ganske diger mann. Jeg studerer han, usikker på om han i det hele tatt kan ense meg. Leo forteller at han har fått slag, og at hun venter på ambulansen, men at konen er redd de trenger hjelp med å bære ektemannen ned trappene fordi heisen er ute av stand. Vi er klare, men venter sammen med henne i stuen på at ambulansen skal komme. Øynene hennes er redde og usikre.

Etter fem minutter ankommer legen. Leo bemerker på norsk at legen ligner på en sliten Jan Eggum. Legen har med seg en sykesøster i førtiårene, iført sykesøsteruniform og et slørete blikk. Legen er heller ikke helt god i blikket. Leo sier at legen sier at den gamle mannen er paralysert og lam i halve siden av kroppen. Eller noe sånt.

Legen, iført hvit frakk og stetoskop, slike som legene har på komedier på tv, romsterer rundt for å finne ut hvordan vi enklest skal få mannen ned i ambulansen som står på bakken, 9 etasjer under. Leo prøver å løse opp stemningen med å spøke om å fire mannen ned med tau, ut vinduet. Legen tar overraskende nok dette til etterretning og spør hvor vi kan finne tau, før Leo avfeier det hele som en dårlig ide. Jeg lurer på om han er helt ute. Legen altså.

Legen fortsetter med å spørre oss om Bodø Glimt, Brann og Rosenborg. De tipper på norsk fotball i Bosnia, og legen er ute etter gode råd. Mannen er lam i halve kroppen og vanskelig å bære. En livløs kropp er mye tyngre å bære enn en som er bevisst og kan hjelpe til. Et lik er veldig tungt å bære.

Vi blir omsider enige om å la mannen sitte i en stol som vi bærer sammen, for å holde vekten av kroppen hans samlet på et sted, og begynner en lang og kronglete vei ned en trang trappeoppgang. Vi treffer ingen i oppgangen på vei ned, men mannen er veldig tung, så tung at Leo sier han har ødelagt ryggen sin når vi kommer utenfor inngangen og får mannen inn i ambulansen.

Etterpå går vi på butikken og kjøper to store flasker øl hver. De er større enn i Norge. Og kanskje bedre. De har navn som Karlovačko og Tomislav. Men min favoritt heter Ožujsko.

mandag 2. november 2009

Spre litt glede

Kjør deg opp med litt fotballglede!!

Adressen er :

Ken Ring
PO BOX 1664
Ukunda
Kenya










søndag 1. november 2009

nok en dag i mobilbutikken

Fikk kjørt opp ny musikk på Ipoden i sist uke. OPPSIG. Men hadde ingen høretelefoner. De er ødelagte. og jeg finner dem ikke.

Så jeg stikker ned til mobilbutikken. HVORFOR jeg går der er et godt spørsmål.

På mobilbutikken har jeg kjøpt et par ting opp igjennom årene. For noen år siden kjøpte jeg en liten mp3 spiller til kjæresten min. Den sluttet å virke etter et par måneder. Men det er livstidsgaranti på den. Så jeg byttet den i en annen. Som sluttet å virke et par måneder etter. Kom inn igjen med den. Fikk ny. Den sluttet også å virke få måneder etter. Gjorde denne prosedyren i et par år. En gang hadde jeg ikke med kvitteringen. Da setter de seg på bakbeina. Legger armene i kors over brystet. Rynker på nesen.

Gjør ansiktsuttrykk som utstråler:

"nja det er ikke SÅ enkelt"

Selv om det er dritenkelt. Jeg vet det. Du vet det. Det er egentlig dritenkelt. Men de skal på død og liv ha en slags dørvakttilnærming til å jobbe i mobilbutikken.

Så jeg går inn i butikken forutinntatt og klar for å komme meg fort ut. Ingen mas ingen tjas. Konfliktsky. D e ikk non diskusjon. Vil bare kjøpe høretelefoner. Vil bare gå i gaten og høre på ny musikk. Har noen ødelagte Koss hjemme. De har livsgaranti de og, men jeg var på mobilbutikken en gang uten kvittering. Det funket dårlig. Jeg gidder ikke pese med kvitteringen. Jeg gidder ikke. No more drama.

Shit, jeg fikk igjen på skatten jeg kan bare kjøpe et nytt et! Som en skikkelig konsument. Som en skikkelig slave.

Så jeg går inn for å kjøpe meg høretelefoner, hvilken som helst modell innenfor prisklassen 250-299 kr. Ser noen gråe. Koss og greier, fett, 250 kr, betal, jeg ber meg selv komme meg ut før de legger armene i kors over brystet. Get in get out, its an O.G CLASSIC. FETT! NYE HØRETELEFONER.

Jeg går ut av butikken og river opp emballasjen bare for å finne ut at jeg har kjøpt høretelefoner med mikrofon på. Sånn mikrofon som Janet Jackson har.



Sånn som Britney Spears har.



Hastverk er tydeligvis ennå lastverk. Jeg går inn i butikken igjen vel vitende om at de kommer til rynke på nesen av at jeg har åpnet emballasjen.

"Du, jeg var så dum at jeg kjøpte feil headsett, jeg trenger ikke et headsett med mikrofon. Vet du hvordan du tar det av?"

Sjefsmobilselgeren legger armene i kors.

"Du kan jo bare ta og rive den av."

(tidenes tips)

"å, kan eg? skal eg gjøre det?"

Jeg river av mikken.

"du tror ikkje den blir ødelagt då?"

"neida"

Det henger en ledning ut fra det høyre øret på hodetelefonene, der mikrofonen pleide å være. før jeg dro den ut.

"ja, for denne ledningen her den e ikkje ledningen til høretelefonene, det e ledningen til mikrofonen.... saaant...?"

På dette tidspunktet tror jeg vi begge begynner å lure på hvem av oss som virkelig ER idioten i samtalen, hva som er spøk og hva som ikke er spøk. Jeg er ennå ikke sikker. Han ble så forvirret at han bestemte seg for å gå ut av butikken midt i samtalen. Smuud kundebehandling med andre ord.

Jeg står igjen med det ødelagte headsettet i hånden. Mikrofonen svinger trist i luften, fra side til side, hengende etter ledningen fra det ødelagte headsettet. Jeg slenger det på disken.

På veggen bak den andre karen ser jeg slike Koss jeg har hjemme uten kvittering. De koster 299 kr. Det var de jeg skulle kjøpt hele tiden.

"Ja de her virker jo ikke, så jeg får ta de der til 299 istedenfor."

"Du kan ikke bytte den der."

"Nei, men jeg kan vel kaste den her, kan jeg ikke? Du kan vel kaste den for meg, du klarer det ikke sant? Du gjør det?"

Brev fra Ken Ring i Afrika


Ken er i Kenya. Og har startet ett fotballlag. Send fotballsko og tøy til dem på adressen under, hvis du vil/kan bidra!

Ken Ring
P.O Box 1664
Ukunda
Kenya

Mer info om greiene fra mannen sjøl:


"Nu har det startat bra. Mitt lag har spelat 3 matcher och vunnit 2. Den dom forlorade var mot ett lag med 25 aringar.

Dom ar riktigt grymma.
Den fore detta landslags tranaren har vart med mig nu sen borjan.
Han har aven en fotbolls akademi i staden.

Killarna jag rekryterat ar riktigt bra talanger.
Dom ar dedikerade och vill verkligen na nagonstans med detta lag.

Jag har dopt det till K.R.A.C.K UNITED.

Jag lagger mycket energi pa mitt lag och hur jag ska strukturera upp dom. Nu marker jag att jag har startat nagot som verkligen kan bli natt i framtiden. Jag tror pa dom och efter att ha sett dom forsta tre matcherna sa tror jag att detta kan bli natt.

Nu behover jag eran hjalp.
Vi saknar massa saker som ar svara att fa tag pa har nere.

Killarna har knappt klader fan.

Om nagon vill hjalpa mig med detta lag sa lovar jag att jag skickar tillbaka bilder etc och uppdateringar om laget.

Jag vill inte ha era pengar!!

Men jag behover dessa saker:

Fotbolls skor storlek 7-9. (40-44)
Det finns billiga skor pa adidas outlet i hammarby sjostad.
Man kan hitta dar for 140-180 kr styck.

Fotbolls strumpor.

Koner.

Linne sa man kan dela upp lagen, typ orange eller natt.

Ben skydd.

Om ni vill hjalpa och forandra en liten del av detta annars sa fattiga land sa har ni eran chans nu. Jag tog med mig massa grejer men det rackte ungefar till 35% av laget.

Jag behover mer...
Sa med andra ord sa ar jag inte ute efter era pengar utan mer fotbollsgrejer.

Ni kan skicka grejerna direkt till mig pa denna dress:

Ken Ring
P.O Box 1664
Ukunda
Kenya

Jag uppskattar allt ni skickar, till och med en liten visselpipa for tranaren..... Hehehe.

Vi spelar varan forsta stora match nasta sondag den 15e November.
Vi moter da det basta laget i hela Kenya.
Det ar Mohammud Abbas Och Mohammed Kheri eget lag som dom precis har startat. Googla deras namn och se sjalva.

Dom har scoutat ut dom basta 16 aringarna i hela kustan och startat ett lag. Den 15e spelar dom mot mitt lag K.R.A.C.K UNITED
Men som sagt, halva laget har knappt klader.
Jag tror dom kan vinna och vill ge dom en arlig chans, sa det minsta juag kan gora ar att forsoka se till att dom iallafall har uttrustningen och sjalvfortroendet med sig. Sen kan bara gudarna avgora.

Men om ni vill hjalpa mig, kop natt av det jag skrev och skicka mig.
Porto hit ner kostar inte sa mycket tror jag.

Tack och maila mig pa kenringbb@gmail.com om ni skickar natt sa ser jag till att skicka tillbaka lite foton etc fran deras utveckling har nere.
Ett lag ar 16 ar och uppat. Det andra laget som startas ar 7-13 ar.

Tack for din hjalp.

Peace Ken Ring"